Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordbruksoppgjøret sett fra verandakassa

Balkongdyrking: Ikke nok mat. Foto: ChiccoDodiFC / Mostphotos

Tenk om de ikke gidder mer. Tenk om de tenker at de heller vil gjøre noe annet enn å produsere mat til folk som helst ikke skal betale det det koster å produsere mat. Vi må ha mat, og det er ikke akkurat noe annet enn mat vi kan spise. Det er ikke sikkert vi kan kjøpe mat fra hvor som helst i verden når vi måtte trenge det. De trenger kanskje maten sjøl.

Det er ikke mye mat jeg kan produsere i verandakassa mi. Jeg er bekymra, og har vært det i mange år. I min barndom var importert mat dyr, og det vet jeg, for tante og onkel hadde kolonialbutikk.

Jeg synes det er merkelig at vi kjøper og kjøper. Det koster mye, eller lite, og det meste kunne vi ha levd godt foruten. Men matprisene klager alle på. Ikke forstår jeg hvorfor, for vi slumser og sløser og passer jo ikke engang på å få spist opp den maten vi kjøper.

Ikke forstår jeg hvorfor bønder må være så inn i granskauen oppfinnsomme og måtte holde på med alt annet enn å produsere den maten vi så sårt trenger. Det må være noe med at transport er for billig for ellers kunne det ikke lønne seg å transportere matvarer kloden rundt.

Mat må vi ha, og vi vil at den ikke skal påføre oss sykdom.

Annonse

Jeg begriper virkelig ikke hvorfor det ikke bare er en selvfølge for ethvert norsk politisk parti å sørge for at bøndene kan ha et anstendig liv og tjene en vanlig inntekt for å produsere det eneste vi vet helt sikkert at vi må ha: mat.

Noen mener at vi må ha flere og bedre veier. At vi må ha færre og bedre innvandrere. Mer og bedre helsestell og skoler og alt. Men uansett veier, helse, skoler: Mat må vi ha.

Jeg er avhengig av at bøndene produserer maten. Verandakassa mi er for lita.

Så gi nå bøndene en inntekt som er til å leve av, slik at de slipper å måtte holde på med alt mulig annet enn å produsere den maten vi må ha.

Neste artikkel

Dyrene må få dekket sine naturlige behov