Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva mener du, Merete Furuberg?

Beite og grovfôr: Ammeku med kalv som driftsform har sin basis i grovfôr. Foto: Mariann Tvete

Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) kommer i Nationen 24. februar med advarsel om at det nå må settes i verk tiltak for å unngå overproduksjon av storfekjøtt. Det er legalt å stille spørsmålet, men resten av artikkelen inneholder en del påstander som Tyr som organisasjon må kommentere.

1. Småbrukarlaget har ikke tatt innover seg helheten i hva Tyr står for med differensiering for bruksstørrelse og geografi, produksjon av storfekjøtt på norske ressurser der bruk av beite er et vesentlig grunnlag. Er det bevisst eller ubevisst?

2. Hvor har NBS vært når de som avtalepart i jordbruksoppgjøret stilltiende har sett på at vi siden 2000 har importert over 215 millioner kilo storfekjøtt. Dette er bortfall av inntektsmuligheter for norske bønder tilsvarende et helt jordbruksoppgjør.

3. Hvorfor har ikke NBS jobbet for at ammekunæringen skulle hatt en økonomisk utvikling på lik linje med tilsvarende jordbruksproduksjoner det er naturlig å sammenligne seg med?

4. Mener NBS at kvalitetstillegget og dens innretning ikke har bedret økonomien i norsk storfekjøttproduksjon?

Svaret gir lederen i Norsk Bonde- og Småbrukerlaget selv:

1. NBS mener at det er melkebruk som skal ha fortrinnsrett til økningen som trengs for å dekke opp underskuddet av norsk storfekjøtt. Det er det samme som ikke å anerkjenne ammekua som en selvstendig produksjon, men noe som kun aksepteres som en nisje til melkeproduksjonen.

2. Vi skal fortsette som før, for det er det beste for norsk landbruk. Resultatet er stor underdekning av norsk storfekjøtt, og innrømmelse av større faste importkvoter.

3. Kombinert melk- og kjøttproduksjon har en norsk andel i kraftfôret som er lavest av alle norske produksjoner.

4. NBS ser ikke at det om 10 år må være like mange ammekyr som melkekyr i Norge for økt sjølforsyningsgrad av storfekjøtt.

Annonse

5. NBS vil ta bort kvalitetstillegg som prioriterer ammekubønder mer enn melkebønder.

En hadde forventet at lederen hos en av avtalepartnerne i jordbruksoppgjøret hadde satt seg mer inn i storfekjøttproduksjonen med basis i ammekua, enn det som kommer fram i artikkelen i Nationen.

For å hjelpe litt til så kan vi opplyse.

1. Avl på ammeku i Norge har sin basis i å avle fram storfe med stor grovfôropptakskapasitet og fôrutnyttelse fra norske gras og beiteressurser på inn- og utmark. Har andre avlsprogram for storfe noe lignende i Norge, eller i resten av verden?

2. Ammeku med kalv er den driftsformen i Norge som har sin basis i grovfôr der beite på inn- og utmark bør dekke minst 50 prosent av fôrbehovet.

3. Innretningen av kvalitetstillegget de to siste jordbruksoppgjørene har vært målrettet slik at dette tillegget blir prioritert til de som driver med ammeku og kun har kjøttet som inntektskilde.

4. Vi mener at hvis det hadde vært sterkere fokus på å støtte opp om ammekuproduksjonen de siste 20 årene, så hadde vi ikke måtte importert 215 millioner kg med storfekjøtt til det norske markedet i denne perioden.

5. Det hadde ikke vært like enkelt å gi bort 1600 tonn i økte importkvoter hvis norske bønder hadde produsert dette volumet, ref. Artikkel 19-forhandlingene med EU.

Å angripe kvalitetstillegget sin innretning og påstå at det bare kommer de tunge rasene til gode er faktafeil.

Neste artikkel

Klimakutt eller matproduksjon?