Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fritt fram for hyttebyer

Hyttebyer: Legger beslag på noen av våre vakreste naturområder, skriver innsenderen. Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

I harselerende stil tar kommentator Hans Bårdsgård for seg hyttebygging i norsk utmark i Nationen for 27. februar. Han hevder hyttebygging er en klassekamp: en gruppe som ønsker veiløse hytter (isolerte rødvins-måsahytter) langt fra folk, en annen gruppe (proletarer) som nøyer seg med tacos og pils i hyttegrender.

Dette er selvsagt ikke dagens hytteproblematikk. For en generasjon siden var den ensomme hytta langt fra folk og uten vei, innlagt vann og strøm, idealet for den norske hytta. Dette har fullstendig endret seg i løpet av de senere 10-årene. Nå kreves hytter hvor det kan kjøres helt fram. Det skal være innlagt vann, kloakk og strøm, nærhet til rekreasjonsanlegg som skiheiser, slalåm-utfor løyper og preparerte terrengløyper med minimum to spor.

Dette gir som resultat ikke grender, men hyttebyer i fjellet. Her finner vi ikke bare hytter med alle bekvemmeligheter, men også blokker av utleie- og andelsleiligheter. Slike hyttebyer punkterer i økende grad fjellskogen og bjørkebeltet mot fjellet og har allerede lagt beslag på noen av våre vakreste naturområder. Primitive enkelthytter fra årene rett etter krigen kan vi finne hist og her, men de satte aldri noe preg på norsk natur. Og dette er hytter det store flertallet, rike eller fattige, ikke lenger vil ha.

Finansmannen Olav Thons planlagte utbygging i Flå, som Bårdsgård refererer til, har gigantiske proporsjoner. Et hytteantall på 1800 er rekord for noe hytteprosjekt i Norge, og vil påvirke naturen i vid omkrets. En ting er det rene utbyggingsarealet, like viktig er belastningen på omliggende natur. Fjellskogen og bjørkebeltet mot fjellet er en av våre viktigste viltbiotoper. Ingen har i dag oversikt over konsekvensene av massiv utbygging for natur og dyreliv i dette beltet.

Annonse

Forbruket av norsk natur foregår uten et overordnet perspektiv. Norge har vært betraktet som et endeløst naturområde hvor det er god plass til alle. Men landskapet og naturen er et felleseie, og retten til å bygge den ut innbefatter ikke retten til å vandalisere eller forskusle naturen. Mangel på planlegging illustreres i en undersøkelse utført av NINA. Det skjer en «bit for bit»- utbygging, der store fjellområder blir bygget ned fra alle kanter. Problemet er særlig stort i fylker som Telemark, Buskerud, Oppland og Hedmark.

Spesielt de senere årene har den negative utviklingen mot stadig mindre uforstyrret natur skutt fart.

Tapet av tilnærmet urørt natur har konsekvenser for vår nasjonale kulturarv og naturmangfoldet. Naturen har gitt mye av norsk identitet og vært med på å forme det enkle friluftslivet, vektlagt i tallrike stortingsmeldinger. Dersom summen av irreversible naturinngrep og forstyrrelser fortsetter i samme tempo som nå, vil svært mye natur være nedbygd om noen få tiår. Egentlig fratar vi våre etterkommere muligheten til valg ut fra hva de vil anse som klok forvaltning.

Neste artikkel

Kvinne er kvinne verst