Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Folkeviljen er blitt redusert

Alt ved regionreformen er ikke negativt. Men prosessen har uten tvil vært altfor ovenfra og ned.

Erna Solberg (t.h) utveksler noen ord med kommunalminister Monica Mæland. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Tidligere fylkesmann i Oppland, Knut Korsæth (Ap), har en interessant artikkel i Nationen 28. august om den nye fylkesinndelingen som vil skje fra 2020, sett også i et historisk perspektiv. Den nye fylkesmannen for de to fylkene, Oppland og Hedmark, Knut Storberget (Ap), går inn i det embetet 1. januar 2019, uavhengig av fylkessammenslutningene. Nå kan det virke som om at folkeviljen blir redusert ved den nye ordningen.

Det hersker ingen tvil, begge de to fylkene sa egentlig nei til denne region-reformen. Men som Knut Korsæth sier det: "Prosessen i regionreformen har denne gangen vært en toppstyrt prosess hvor det ikke har vært lyttet til folkeviljen i nevneverdig grad."

Det er et faktum at folkeviljen overhodet ikke er blitt lyttet til. Det ser vi ikke minst i Troms og Finnmark, hvor Finnmark overhode ikke vil gå sammen med Troms fylke.

I perioden fra 1671 og frem til 2018, har det variert mye med fylkesinndelingen i Norge. I 1671 ble det ble inndelt i fire amt, og som Knut Korsæth opplyser, har den inndelingen bestått så å si gjennom hele enevoldstiden. Men etter hvert ble det opprettet 19 fylker her i landet. Det har gjennom lange tider blitt diskutert om hvorvidt man skulle redusere antallet fylker, sier Knut Korsæth. Så tidlig som i 1961 ble spørsmålet om revisjon av fylkesinndelingen diskutert og utredet, men uten at det da ble bestemt noen revisjon.

Korsæth har god innsikt i historien, og i sin artikkel gir han meget god innsikt i utviklingen fra 1940-årene og fremover. I 1965 kom Gabrielsen-komiteen med sin utredning. Men da mente man at tiden ikke var inne til en alminnelig og omfattende revisjon. Ifølge Knut Korsæth kom saken opp i Stortinget, men det ble da ikke noen endringer i fylkenes inndeling.

Stortinget ville vente, siden forslag til reformer i lokalforvaltningen var under behandling. Korsæth var for øvrig leder av hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen.

Annonse

I 1992 ble innstillingen om kommune- og fylkesinndeling lagt fram av Ragnar Christiansen. Det interessante i denne utredningen, og høringsnotatet, er at departementet etter Stortingets flertall fra 1995, «la til grunn at kommuner ikke skulle sluttes sammen mot sin vilje».

Regjeringen vurderte dette som et grunnleggene prinsipp, og vil følge dette ved praktiseringen av loven. Ifølge Knut Korsæth, ble ingen ny lov vedtatt, men det ble en Stortingsmelding om saken. Det ble da slik at Oppland og Hedmark igjen kunne bli til ett fylke, slik det var fram til 1781, og at en skulle følge Hamar bispedømmes grenser.

"Folkeviljen har tapt i denne store saken, og det blir spennende å se hva som blir resultatet."

Så kom året 2017 og 2018, hvor det ble vedtatt at Oppland og Hedmark skulle bli ett fylke. Og det blir det fra 2020! All honnør til Knut Korsæth for at han mener at dette er en god løsning. Jeg synes det er rimelig at disse to fylkene slås sammen, vi er like på mange områder, og jeg tror det er en fordel at denne fylkesinndelingen trer i kraft, selv om det har vært en viss motbør fra folket.

Man kan mene hva man vil, men det er sterkt beklagelig at regjeringen ennå ikke har kommet ut med til hvilken oppgaver de nye fylkene skal få. Det har hele tiden vært snakk om overføring fra staten til fylkene, uten at dette er klargjort nok!

Det er selvfølgelig beklagelig at man i disse sakene ikke har lyttet godt nok til hva befolkningen mener, og vi ser konsekvensen av det. Finnmark vil ikke tvinges sammen med Troms, og motstanden mot tvangsinnlemmelse i et nytt storfylke gjelder, som Knut Korsæth sier det, også Østfold. Folkeviljen har tapt i denne store saken, og det blir spennende å se hva som blir resultatet.

Jeg frykter at hele reformen enten får mange nye problemer, eller at den kanskje blir trukket tilbake fra regjeringen og Stortinget. Finnmark-saken kan skape grunnlag for at reformen kan bli trukket tilbake, slik statsråden Monica Mæland ser det. Her er mye verdifullt arbeid lagt ned fra alle hold. Men det mangler svært mye på hva folkeviljen sier og gjør. Folkeviljen er etter mitt syn blitt redusert!

Neste artikkel

Frp-politiker skjønner ikke poenget med å kjempe mot storfylke i nord