Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Folk må spise det de finner i butikkene, og ikke klage på utvalget»

Å spise det som står på bordet er en god tommelfingelregel vi ser ut til å ha glemt i dag.

Er forbrukerne i Norge blitt for kresne? Leserbrevforfatteren mistenker at svaret er ja. Foto: Siri Juell Rasmussen

Ivar Gaasland fra Handelshøyskolen BI har i Nationen et innlegg der han angriper Nortura for å ikke ha en bærekraftig profil og at de hører for lite på forbrukernes ønsker.

Jeg er ikke tillitsvalgt i Nortura, men jeg leverer dyr dit, og vil gjerne komme med mine refleksjoner rundt dette. Vi bønder blir ofte beskyldt for å ikke høre nok på forbrukerne. Vi må vri om produksjonen slik at vi kan møte forbrukernes ønsker til en hver tid, sies det. Men er det så enkelt? Når man driver gård, må man tenke langt fram i tid. Maskiner og driftsbygninger koster svært mye penger, og er langtidsinvesteringer.

Annonse

For å ta meg selv som eksempel: Vi har investert mye i strøm og melkeanlegg på stølen, utvidelse av fjøset og maskiner som brukes til grashøsting. Vi bruker gardens ressurser til å produsere melk til det norske markedet. Det er melkeproduksjonen jeg har greie på, det er der jeg har opparbeidet kompetanse og erfaring. Hvis forbrukerne ikke lenger vil ha melk, hva da? Er det bare å tilpasse seg å begynne på nye produksjoner etter trendene?

På storfe har vi i flere å hatt underdekning i Norge. Men tørkesommeren har ført til mindre grovfôr, og mange har vært nødt til å redusere dyretallet for å unngå dyretragedie. Husdyrholdets styrke er at vi kan slakte husdyra i dårlige tider og ha det som et matlager. Å oppfordre folk til å spise opp lageret av storfe, er å ta ansvar for å unngå matsvinn! Jeg er dog helt enig med Gaasland i at Nortura burde komme på banen og selge fårekjøtt. Det kan brukes i mye; kebabkjøtt, nye spekematprodukter osv. Eller kanskje kunne man blandet inn noe fårekjøtt i annen kjøttdeig eller i pølser? At vi må bruke sauen til menneskemat, er helt klart.

I 2014 var det mangel på lammekjøtt, nå er det balanse i lammekjøttproduksjonen, men overskudd av voksen sau. Etter min mening trenger vi kvoter og reguleringer i alle husdyrnæringene for å planlegge produksjonen. Det vil gi forutsigbarhet og lite matsvinn. Folk må spise det de finner i butikkene, og ikke klage på utvalget. Jeg lurer ofte på om vi ikke har blitt for kresne her til lands? Min far vokste opp på Nordmøre på 50-tallet. Det var fisk fire dager i uken, lokal mat på lokale ressurser. Kanskje noen ble lei iblant. Allikevel spiste man det som stod på bordet. Ingen fikk spesialbehandling fordi de ikke likte fisk, og ingen kom med innvendinger om at de ikke spiste fisk av etiske grunner. Man spiste det man fikk. I dag er det tankegangen motsatt: matbutikkene skal ha akkurat det VI vil, til enhver tid, uansett om det er uår eller ikke, sesong eller ikke, lokalprodusert eller ikke.

Bærekraft handler om å spise det som står på bordet, og det landets ressurser passer til. Selv om det kanskje ikke er favorittmaten eller passer helt til eget image. Kresenhet er ikke bærekraftig.

Neste artikkel

Klimakutt eller matproduksjon?