Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Finnes det praktikere med handlekraft?

Bonde Dag Fossen etterspør mer matvett i grovfôrdebatten. Foto: Siri Juell Rasmussen

NTB har offentliggjort de 11 tiltakene mot tørkekrisen Bondelaget, Småbrukarlaget og Landbruksdepartementet har blitt enige om. Av disse tiltakene er ti selvsagtheter på grensen til det absurde.

At Mattilsynet kan sende sin kontrollør til den kai båten kommer. er jo en fantastisk gest fra statens side, mot at båten anløper Mattilsynets kontor i Oslo. At vi skal nytte halm til fôr, er vel ingen nyhet for andre enn Dale sine venner i regjeringen. At vi får beholde beitetilskuddet til tross for at dyra står med hodet i fôrhekken istedenfor å gnu på svarte jorda, er jo en fantastisk avklaring.

Hvem i helv… hadde tenkt at vi ikke skulle få det tilskuddet fordi fôropptaket på jordet blir redusert? Det kan ikke være andre enn ansatte folk i Norges Bondelag eller Landbruksdepartementet, som tror at vi ikke ville søke på beitetilskuddet på grunn av lite gjenvekst. Bra at det er avklart, men hvilken nyhet og hvilken verdi?

Det er ingen ting å sende ut melding om eller la seg intervjue om.

Annonse

Det er ett punkt av verdi. Det er lovnaden om inntil 70 prosent forhåndsutbetaling av avlingsskadeerstatningen. Men ved nærmere ettertanke: For å kunne gi en forhåndsutbetaling, må avlingsskaden være fastslått. Hvordan og når skal dette skje? Er kommuner og fylker operative? Er vi bønder klare for å grave i tidligere regnskaper for å telle rundballer og regne forenheter på denne tida av året? Vil det i praksis bli noen forhåndsutbetaling?

Det er ingen andre punkter av økonomisk betydning for staten blant de som er offentliggjort. Hvor er jordbrukets krav?

Hvorfor betales det ikke ut et akonto-beløp i løpet av august på alt grovforareal i tørkeområdene?

Med utgangspunkt i en normalavling på 500 fôrenheter, vil en få egenandel på 150 fôrenheter. Med 50 prosent avling vil en da få et tap på 100 fôrenheter. Om en verdsetter dette til 400 kr, litt over satsen på 3,84 som gjelder i avlingsskadeordningen, vil en likevel ikke gjøre mye galt, da mange vil ha en større avling enn 500 i utgangspunktet. Når tida er inne, kan alle melde sine tap å få gjort sine beregninger og vi får våre utbetalinger erfaringsvis oppunder jul eller på nyåret. I mellomtida vil akonto-beløpet kunne dekke diverse for og kraftforkjøp samt gi et psykologisk sikkerhetsnett.

Om en eller to skulle få noen få kroner for mye, hva er problemet med det? Kan en ikke se litt stort på dette i den situasjonen en er i? Hva mener de tre partene Bondelaget, Småbrukarlaget og staten om et slikt forslag?

Neste artikkel

– Å planlegge for tørke er vanskeligere enn rakettforskning