Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Farlig feilformidling

Dess flere som gjentar feilinformasjon, dess vanskeligere blir det for forbrukeren å områ seg.

Det er strenge testregimer på laks, som på alle andre matvarer, skriver Kristine Gramstad Wedler i Marine Harvest. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Spaltist i Nationen, Kari Gåsvatn, er en kjent motstander av norsk oppdrettsnæring. Hun har denne gangen brukt sin spalteplass til nærmest å oversette en Die Zeit-artikkel til norsk. Dessverre er det ikke slik at alt som står i en avis er sant. En enkel henvendelse til norsk sjømatnæring kunne fortalt Gåsvatn dette.

Gåsvatn tar nemlig grundig feil når hun sammenligner Ethoxyquin-nivået i fôr med grensene for importert kjøtt. Skal hun sammenligne verdiene i kjøtt og fiskeprodukter nytter det ikke å sammenligne fôret til fisken og ferdig kjøttprodukt. En forenklet sammenligning: Sauen spiser gress, men sauekjøttet er ikke laget av gress. I vårt tilfelle sammenlignes pinnekjøtt fra sauen med fôret til fisken.

Det er strenge testregimer på laks, som på alle andre matvarer. Prøvene tatt av vår laks viser nivåer langt under taket satt av WHO. Basert på 2017-tall fra Marine Harvest Norway må en normal person spise 12 porsjoner laks hver eneste dag gjennom hele livet for å nå det nevnte taket. Selv ikke vi i laksebransjen klarer å spise 12 porsjoner laks hver dag.

Ettersom Gåsvatn er så opptatt av å formidle utenlandske nyheter om laks, tenkte jeg å bidra litt:

Annonse

Helsebloggen til anerkjente Harvard la i år ut en forenklet fremstilling av de mange studiene gjennomført ved Harvard og tilliggende universiteter. Akkurat dette innlegget heter «Matvarer du bør spise ofte, og kanskje hver dag». På toppen troner laksen.

«This oily fish, known for its bright pink color, is rich not only in healthy protein but also in omega-3 fatty acids, which benefit both your heart and your brain. It also provides you with bone-building vitamin D.»

Norske medier har en særskilt posisjon som formidler av nyheter og synspunkter. Leseren forventer at kommentatorer og spaltister tar seg bryet med å faktasjekke påstander, slik at de ikke ender opp med å videreformidle feil.

Dessverre er slike kommentarer som Gåsvatns med på å feilaktig svekke tillit. Tilliten svekkes ikke bare til norske matprodusenter, men også til norske myndigheter. Særlig er det trist at slike meninger blir løftet frem i Nationen, som er distriktenes næringsavis.

Dess flere som gjentar feilinformasjon, dess vanskeligere blir det for forbrukeren å områ seg. Det kan få konsekvenser for hvordan forbrukeren forholder seg til rådene norske myndigheter gir for et sunt og godt kosthold.

Det er en situasjon samfunnet ikke er tjent med.

Neste artikkel

Vi må dempe gebyrveksten