Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et nytt klasseskille?

Er vi nå i ferd med å «bygge opp» et nytt klasseskille eller «kløft», mellom de som gjør det bra både i skolesystemet og i yrkeslivet på den ene siden, og de som kommer til kort begge steder på den andre?

Bygger vi opp en kløft mellom de som kommer seg gjennom skolen og de som faller utenfor? Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Seniorforsker Reidar Almås har laget et artig ordspill, med uttrykket «rotfaste» om de som er innstilte på å leve livet omtrent der de vokste opp, og uttrykket «fotfaste» om de som er innstilte på å fullføre en bra utdannelse, og deretter flytte dit de får best uttelling for den.

Undertegnede er vel så gammel som Almås, og har sett den samme samfunnsutviklingen: Da staten etter hvert fikk bedre råd kunne det satses mer på utdannelse for de unge, så det ble et antall skolereformer.

Felles for de var/er at teoretiske fag som matematikk ble/blir prioriterte, og at fag som var mer praktisk rettet fikk mindre betydning. Hovedårsaken til dette var nok at skolen både skulle være for alle (enhetsskole), og skulle fungere som forberedelse til universiteter og høgskoler.

Annonse

Medvirkende årsak var vel at de som utformet skolereformene selv hadde vært skoleflinke, hadde høy utdannelse, og egentlig ønsket å gjøre alle til akademikere!

Med både mye teori og mange skoleår ble skolen ikke et godt sted å være for dårlig motiverte tenåringer: For noen ble den en slags oppbevaring, mens de ventet på å bli voksne og komme ut i arbeidslivet: Karakterene var ikke særlig viktige, så lenge det var arbeid for «alle» i nærliggende industri eller annen virksomhet.

Sysselsettingen i industrien var høy i 70-årene. Senere har den gått nedover, i slik grad at noen samfunnsforskere begynte å snakke og skrive om Norge som «etter-industrielt» samfunn!

Annen endring er at det som følge av EØS-avtale har begynt å komme mange arbeidsinnvandrere fra et antall land øst for Norge. Disse er innstilte på å jobbe mye mens de er i Norge, og vurderes som bedre arbeidskraft enn norske ungdommer som har «droppet ut» fra videregående skole, eller har middelmådige karakterer: Dårlige prestasjoner på skolen oppfattes som signal om at vedkommende kan være dårlig motivert også for innsats på en arbeidsplass!

Å komme ut fra skolen som taper ble altså et alvorlig handikap, når «veien» videre ikke lengre går direkte til en arbeidsplass, men til NAV: Noen kommer aldri lengre enn dit, og ender opp som uføretrygdet i ung alder.

Er vi nå i ferd med å «bygge opp» et nytt klasseskille eller «kløft», mellom de som gjør det bra både i skolesystemet og i yrkeslivet på den ene siden, og de som kommer til kort begge steder på den andre? Slikt nytt klasseskille blir nok verre enn det som var for hundre år siden; for de som kommer til kort vil nok bli vurderte som virkelig mindreverdige, av de som gjør det bra!

Neste artikkel

Saman om å sikra såfrømangfaldet