Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det gode liv i nettingbur?

Dyrevelferd: Slutt å bruk ordet "dyrevelferd" om pelsproduksjon i bur, skriver innsenderen. Foto: Håvard Zeiner

Nationens skribenter er sinte. På folk som «ikke har greie på dyr». På byfolk som drikker Caffe Latte på cafe, spiser vegetarisk mat - og som til og med tillater seg å ha en mening om pelsdyr i bur.

Nationens Hans Bårdsgård raser mot de «urbane trendnissene» som han kaller dem (20.7.17). Og Nationens leder (28.2.18.) omtaler Venstres gjennomslag i regjeringen for avvikling av pelsoppdrett som symbolpolitikk for å tilfredsstille «urbane identitetsmarkører». Sist ut er Kato Nykvist (16.4.18) som oser av forakt for Venstres gjennomslag i regjeringen, og for det han kaller «urbane velgere med stadig svakere realitetsorientering».

Men det hjelper ikke – slik Nationens skribenter synes å tro – å besøke pelsfarm for så å bli overbevist om at mink og rev lever harmoniske liv i små nettingbur. Det hjelper heller ikke å omdøpe nettingbur til «oppholdsenhet» slik Pelsdyralslaget gjør.

Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese passer godt til Nationens idealer. Hun har – med pressen på slep – besøkt flere farmer, og har bl.a. kunnet fortelle at hun «har holdt en mink og den virket veldig fredelig» (Stavanger Aftenblad 14.11.2016), og konkluderer med at næringa driver «greit».

Er det slike lettvintheter Nationen tenker på når avisa etterlyser det de kaller «erfaringsbasert kunnskap»?

Jeg har slekt og venner som har drevet pelsfarm. Jeg har sett de endeløse bur-rekkene med aktive rovdyr, jeg har sett sølvrev med ferske sår og kun tre fungerende bein, jeg har hørt dem rutinemessig bli omtalt som trefotingan (Trøndelag). Jeg har sett hannrev bli avtvunget sæd ved fysisk makt.

Så slutt å bruke ordet «dyrevelferd» om pelsproduksjon i bur.

Besøk gjerne en pelsfarm – men bruk heller tida til å lytte til norske og utenlandske fagmiljøer.

Annonse

Lytt til Mattilsynet som kaller pelsoppdrett dyrevelferdsmessig utfordrende, som sier at burene ikke gir dyra utløp for naturlige behov. Og som sier at næringa har prioritert pelskvalitet i stedet for tamhet i sitt avlsarbeid.

Lytt til UMB som sier at kun en drøy tredjedel av norsk mink og rev består fastsatte tamhetstester. Tamme dyr var en av forutsetningene for videre drift da næringa i 2003 fikk ti år på seg for å bedre dyrevelferden.

Og: Pelsetterspørsel er ingen statisk størrelse – ingen naturlov slik pelsforkjemperne tror. Flere europeiske land avvikler pelsoppdrett – færre aktører gir mindre markedsføring og lavere etterspørsel. Stadig flere europeiske motehus fjerner pels fra sine sortimenter.

Slutt med lettvinte karakteristikker og nedlatende anklager om «svak realitetsorientering».

Og slutt å omtale norsk pelsoppdrett som en funklende stjerne på den internasjonale dyrevelferdshimmelen. Det gode liv i nettingbur er og blir en illusjon.

Man skulle tro at Nationen – som landbrukets talerør – ville ha interesse av å bidra til dialog mellom by og land i stedet for å diskreditere folk på bakgrunn av postadresse. Pr i dag er det dessverre ikke tilfelle.

Neste artikkel

Konkurrentane kuttar buregg - Coop kontrar med egg frå utegåande høner