Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bygg i tre

Det offentlige må ta en lederrolle i arbeidet med å bygge bærekraftig.

Mjøstårnet i Brummundal fotografert i januar i år. Bygget blir verdens høyeste trehus, med 18 etasjer, og blir bygd i limtre og massivtre. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen hadde en svært god kronikk i Nationen 13. juni, hvor han tok til ordet for å sette tømmeret i arbeid. "Vi må foredle. Vi må industrialisere. Vi må sette tømmerstokken i arbeid. Da vil det bli flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i skogen", skrev han.

Vi kunne ikke være mer enig i dette utsagnet.

I den nasjonale strategien for skog- og trenæringen (Skog22) konkluderes det med at den norske skog- og trenæringen kan bidra vesentlig til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge, og samtidig bidra til a løse den globale klimautfordringen.

Det ønsker vi som ordførere å ta på alvor. Både fordi det er behov for å øke verdiskapningen i skogbruket som en viktig fastlandsnæring og fordi skog og trevirke i langt større grad kan brukes som erstatning for byggematerialer som er basert på ikke-fornybare ressurser eller på byggematerialer som setter større karbonavtrykk. Økt bruk av tømmer vil også sørge for et større omløp på skog, noe som er viktig for CO2-fangst. Frisk og voksende skog fanger mest CO2.

Hvis vi tar utgangspunkt i verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 (FNs bærekraftsmål), oppfyller bygg i massivtre fire av disse:

Nr. 3: "God helse". Treets egenskaper innebærer sunnere hus for de som bor eller oppholder seg der.

Nr. 11: "Bærekraftige byer og samfunn"

Annonse

Nr. 12: "Sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre" som handler om å gjøre mer med mindre ressurser.

Nr. 13: "Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem".

Forskerne i FNs klimapanel mener at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen kan tåle. Stiger temperaturen mer enn det vil klimaendringene bli ukontrollerbare. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere derfor enige om en ny avtale. Der forplikter landene seg til å gjøre alt de kan for at temperaturen ikke skal stige mer enn to grader, og helst ikke mer enn 1,5 grader.

Kongsberg og Flesberg kommuner er av de kommuner som tar dette på alvor gjennom en satsing på bygging av formålsbygg i massivtre. I Kongsberg bygges det ny ungdomsskole og studentboliger i massivtre. I Flesberg bygges det en 1.-10.-skole og svømmehall i massivtre. I Buskerud er det ønske om å satse målrettet på å bygge formålsbygg i massivtre og på den måten både sette tømmerstokken i arbeid og bidra til å løse den globale klimautfordringen.

Alle kommuner samt fylkeskommunen er medlem i trenettverket "Bygg i tre", hvor Kongsberg kommune er nettverkseier. Med midler fra Miljødirektoratet skal kunnskap og erfaringer knyttet til bygg i tre formidles. Et tilsvarende initiativ finner vi i et annet stort skogfylke, blant kommunene i Telemark.

For Kommune-Norge og andre byggherrer passer det derfor utmerket at det nå bygges en fabrikk i Modum for produksjon av krysslimt tre. Splitkon AS vil bli Skandinavias største produksjonsanlegg for framtidens konstruksjonssystemer og kledningsmaterialer i tre.

Målet må være at både råvarer og produksjon skal være 100 prosent norsk når det skal bygges massivtrebygg rundt i landet. På den måten får vi miljø- og helsevennlige formålsbygg i kortreist massivtre.

Dette vil på sikt kunne utgjøre et betydelig volum da byggenæringen utgjør Norges største distriktsnæring med sine 100 milliarder. Av disse utgjør det offentlige 40 prosent. Derfor tenker vi at det offentlige må ta en lederrolle i arbeidet med å bygge bærekraftig.

Kan vi kombinere dette med å skape industriarbeidsplasser og sørge for verdiskaping i skogbruket, er vi enda mer sikre på at vi er på rett spor med våre kommuner og håper flere kommuner kan følge etter.

Neste artikkel

Ansvarlige politikere?