Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Britene, EFTA og vi

Skeptisk: Svein Roald Hansen. Foto: Scanpix.

Partier som ønsker at Norge skal gjøre som Storbritannia, forlate det indre marked og erstatte EØS-avtalen og EU-medlemskap med en handelsavtale, er også ivrige etter å få Storbritannia med i EFTA. De synes skråsikre på at det tjener Norge, Sveits, Island og Liechtensteins muligheter til å forhandle handelsavtaler å få med 65 millioner briter på laget.

Nå har ikke Storbritannia selv viste interesse for å bytte ut EU med EFTA. I EFTA er bildet at Island er på Senterpartiets linje og gjerne ser britene tilbake, mens de tre andre landene forholder seg til at britene ikke har viste noen interesse.

Jeg tror britene i EFTA vil svekke mulighetene for å modernisere EFTAs handelsavtaler. Vi sliter allerede.

Norge og Island førte i mange år en kamp mot Sveits og Liechtenstein for å få bærekraft og arbeidstakerrettigheter inn i handelsavtalene. Sistnevnte ønsker at handelsavtaler skal være rendyrkede. Ville vi lykkes om vi også måtte nedkjempe britene?

Annonse

På ministermøtet i juni foreslo den islandske alltingsrepresentanten Hanna Fredriksson å bringe inn kvinneperspektivet i våre handelsavtaler. Da vi skulle følge dette opp i parlamentarikerkomiteen i Genéve i november, satte Sveits og Liechtenstein seg på bakbeina.

Kjønnsperspektivet er inne i stadig flere handelsavtaler. Jeg tror ikke det blir lettere å få denne type perspektiver inn i EFTAs handelspolitikk, om vi også skal ha britene rundt bordet. En viktig drivkraft for motstanden mot EU i det britiske konservative partiet har vært at EU-medlemskapet bringer med seg så mange regler og arbeidstakerrettigheter. De blir neppe mer sosialt innstilt av å vende tilbake til EFTA.

Til dette kommer selvsagt at det langt fra er sikkert at de norske rent handelspolitiske interessene er så sammenfallende med de britiske at det ville bli lettere å få til avtaler.

Neste artikkel

En oppskrift på politikerforakt