Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bærekraftig næring

Tåler skygge: Gran. Derfor kan den "skygge ut" mer lyskrevende treslag, skriver innsenderen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

«Norsk skog vokser som aldri før», var den nøkterne overskrift på den nøkterne artikkelen i Nationen 4. september om skogtilstanden, skrevet av Lars Sandved Dalen i Nibio (Norsk institutt for bioforskning). Denne artikkelen ble fulgt opp 8. september med overskriften «Skogen veks mystisk fort», der seniorforsker Harald Kvaalen ved Nibio er intervjuet.

Det Kvaalen synes er «mystisk» er at registreringer indikerer at produksjonsevnen til skogen i Vestfold har økt vel 40 % i løpet av kort tid. Han nevner mer nedbør, lengre vekstsesonger og høyere temperatur som årsaker til dette, men tviler på at økningen kan være så stor.

Undertegnede registrerte litt skog i Vestfold for 40 år siden, med bruk av tilvekstbor. Da viste smale årringer at ung granskog på næringsrik mark hadde vokst dårlig. Årsaken til dette var enkel: Flere år med hard forsommertørke hadde svekket granskogen i det distriktet, så mye at det var relativt mye barkbiller der. Hvis jeg husker riktig, så hadde også trær uten barkbilleangrep uvanlig korte toppskudd der og da.

Undertegnede har registrert skog også på Vestlandet, og har sett at grantrær vokser betydelig bedre der enn på Østlandet. Årsaken til denne tydelige forskjellen må være at grantrær «stresses» i år med mindre enn middels sommernedbør på Østlandet: Bygenedbør fanges opp av mye barmasse i tett granskog, så relativt lite vann kommer ned til bakken og videre til trerøttene. Grantrær har ikke særlig dyptgående røtter, så de har begrenset evne til å erstatte vann ovenfra med vann nedenfra.

De to viktigste årsakene til at «norsk skog vokser som aldri før» er omleggingen fra plukkhogst til bestandsskogbruk omkring midten av forrige århundre, og oppsparingen av mye trevirke i skogbestand i sin mest produktive alder i senere år. En tredje årsak synes å være at det i senere år har vært mer sommernedbør og mindre tørkestress for granskogen på Østlandet, enn i tidligere år.

Annonse

Grana er som antydet et tørkesvakt treslag, men den er skyggetålende og har tydelig tendens til å «skygge ut» lyskrevende treslag som furu. Flere århundrer med dimensjons-hogst og annen plukkhogst førte til at grana «vandret inn» også på arealer der furuskog ville vært mer produktiv:

Artikkelen 8. september har et stort foto av litt pjuskete granskog på/ved lyngrabbe, samt ett furutre helt til venstre. Med hogst av grantrærne og furutrær som frøtrær, vil det på slike arealer komme opp en mer produktiv ny tregenerasjon.

I artikkelen er også naturverneren Gjermund Andersen intervjuet. Han prøver å snakke bort den positive klimaeffekten av at «skogen vokser som aldri før», uten å ha noe skogfaglig grunnlag for dette. Han ønsker seg åpenbart hundre år tilbake i tiden, til den dårlige skogtilstanden som var da Landsskogtakseringen startet opp sin virksomhet.

Neste artikkel

Nei til privatisering av jordvernet