Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

WWF krever at ulvejakten stanses før kvoten er nådd 

Det er «fryktelig mye» beitedyr og «fryktelig få» ulv i Norge, fremholdt WWFs advokat da Oslo tingrett tirsdag behandlet et krav om å stanse ulvejakten.

Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF og advokat Steinar Eskil Trovåg som representerer staten, utenfor rettssal 369 i Oslo tingrett i forbindelse med at Verdens naturfond saksøker staten og krever ny norsk ulveforvaltning. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

– Hvor mye ulv kan du skyte før du i praksis utrydder alt? Det er det enkle spørsmålet som det er veldig vanskelig å svare på, sa advokat Carl Philip Funder Fleischer da han på vegne av WWF Verdens naturfond argumenterte for umiddelbar stans i ulvejakten i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark.

Knivsegg

I første omgang skal tingretten ta stilling til midlertidig forføyning for jakten som pågår i disse områdene. Kvoten her er på 12 ulver, av totalt 50 som det så langt er åpnet for å ta ut i årets jakt. Fleischers poeng er at når man ikke vet når begeret er fullt, så må et føre var-prinsipp legges til grunn.

– Skal du balansere på en knivsegg, så må du i hvert fall vite hvor den er, sa han.

• Les også: Hans Bårdsgård kommenterer Norsk rettsvesen må rett som det er stadfeste at Norge ikke er en øy. Det er tid for enda en ulverettssak.

Grunnloven

Ulverettssaken foregår i skyggen av oljesøksmålet som også startet i Oslo tingrett tirsdag. I begge saker legger miljøorganisasjonene Grunnlovens paragraf 112 til grunn for sine argumenter. I ulvesaken handler det i tillegg om naturmangfoldsloven og Bernkonvensjonen.

Klima- og miljødepartementet stiller på vegne av staten, med advokatbistand fra blant andre Norges Bondelag, Skogeierforbundet, Norges jeger- og fiskerforbund og andre.

Fleischer slo fast at lovverket på området er godt. Noen gode argumenter for å ta ut så mye ulv som det er lagt opp til i årets jakt, finnes ikke når bestanden samtidig er truet av utryddelse, lød argumentasjonen.

Totalfredet

– Ulven har vært totalfredet siden 1970-tallet. Ved fare for stor skade er det så en begrenset adgang til å felle rovvilt. Terskelen er noe lavere utenfor ulvesonene, men det er ikke åpent for å felle all ulv utenfor sonene, sa Fleischer.

Han viste til at det i fjor ble gitt tillatelse til å felle 47 ulver, noe som senere ble redusert til 15 av departementet. Åtte ble skutt under lisensjakten og seks av hensyn til skadebegrensning.

– Det er det høyeste antallet ulv som er skutt siden 1923, og ulvestammen gikk ned. Likevel har rovviltnemndene gått enda lenger i år, og økt til 50 ulv. De tar ikke signalet fra i fjor, men kjører på og setter dette på spissen. Derfor må vi nå få en rettslig avklaring, sa han om hvorfor WWF Verdens naturfond nå har valgt å saksøke staten.

Ytterpunkt

Ifølge Fleischer er det i år lagt opp til i praksis å skyte all ulv utenfor ulvesonen.

Annonse

– Da har man gått helt til ytterpunktet. Det mener vi at domstolen må kunne overprøve, sa han.

WWFs prosessfullmektig viste også til at man må akseptere en viss skade på beitedyrene.

– Det er fryktelig mye beitedyr og fryktelig lite ulv i Norge. Slipper du 2 millioner sau på beite, dør i underkant av 100.000. I underkant av 1,3 prosent av dette tas av ulv. Det er forferdelig lite, og ikke nok til at man kan drive forvaltning på dette nivået, sa han.

– Uanstendig

Einar Frogner fra Bondelaget anser søksmålet fra WWF som et desperat forsøk på å skaffe ekstra oppmerksomhet om et følsomt tema.

– Får de gjennomslag, vil det bli dramatiske konsekvenser for matproduksjonen, sier han.

Frogner er opprørt over WWFs argumenter om at ulven gjør liten skade, sammenlignet med hvor mange sauer som totalt blir borte i løpet av en beitesesong.

– Det er en uanstendig bruk av statistikk. Når ulven først slår til, gjør han rent bord. To ulver drepte 800–900 sauer i en besetning i fjor, for eksempel. For den som rammes av slikt, er det økonomisk dramatisk og en stor følelsesmessig påkjenning, sier han.

– Kjører på

WWF mener at rovviltnemndene ikke har tatt signalene fra i fjor, da en tillatelse på 47 ulver ble redusert til 15 av departementet.

– De kjører på og setter dette på spissen. Derfor må vi få en rettslig avklaring, sa han.

Statens advokat, Elisabeth Stenwig, fremholdt at bestandsmålet er satt ut fra en vurdering om hvor mange ulv det må være for at bestanden skal overleve – og at jaktuttaket er satt i samsvar med dette.

Neste artikkel

Surmelk til jul