Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Viktig søkelys på jordvern

Adresseavisen gravde dypt i et ellevilt arealsirkus, og ble møtt av en murstein av en PFU-klage. Avisa ble felt på noen få punkter. Det må ikke overskygge det faktum at avisa har gjort et glimrende stykke journalistisk arbeid.

For idyllisk: Fotografiet fra Overvik i Trondheim som klageren mente var et presseetisk overtramp. Bildet ga et misvisende inntrykk av et idyllisk jordbruksområde, mente han. Foto: Richard Sagen, Adresseavisen

Alle som er opptatt av å beskytte jordbruksareal vet at de kjemper mot sterke krefter. Omregulering av jordbruksareal kan utløse svimlende fortjenester.

Trondheim kommune fikk i 2013 grønt lys for å bygge ned 1000 dekar prima jordbruksland. At det er lukrativt for utbyggingsinteressene illustreres godt av skattelistene. Kolbjørn Selmer, eiendomsutvikler og grunneier på Overvik, et av områdene som ble klarert for boligbygging, tjente i fjor 284,9 millioner kroner. En av forklaringene er nettopp eiendomsutvikling på familiegården.

Adresseavisen satte et kritisk søkelys på nedbyggingssakene i Trondheim, blant annet på Overvik. Hvorfor fikk utbyggerne på Overvik og Øvre Rotvoll selv ansvaret for å utføre reguleringsarbeidet, mot all tidligere praksis og sterke advarsler fra byplansjefen? Hvorfor ble områdene som lå lengst fra sentrum, Overvik og Kastbrekka, klargjort først for utbygging, til tross for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet la til grunn at de mest sentrale områdene skulle bygges ut først? Og hva skjedde med skoletomta inne på Overvik, som jo var et sentralt poeng for utbyggerne da de argumenterte for å få omregulert området? Hvorfor endte den opp på et tilstøtende jordbruksareal, som slett ikke er omregulert?

I disse politiske avgjørelsene, som jo må sies å ha vært gunstige for utbyggerne på Overvik, var Arbeiderpartiet utslagsgivende. Adresseavisen beskrev i sine artikler hvordan «de mektige aktørene» på Overvik jobbet. Lobbystrategien var angivelig å overbevise Ap, og i særdeleshet gruppeleder Geir Waage om planenes fortreffeligheter. I artikkelen kom det fram at Waages nærmeste venn er Rune Olsø, bystyreveteran og daværende leder i Sør-Trøndelag Ap.

Olsø var ikke bare politiker, men også partner i Staur, en av minoritetseierne i Overvik Utvikling. Olsø skulle vise seg å bli en svært sentral figur i avisens fyldige dekning. I et annet arealspørsmål, der Trondheim kommune skulle gi jordbruksareal utvidet beskyttelse ved å trekke en «grønn strek» rundt dem, engasjerte Olsø seg mot et omfattende vern. På et møte mellom samarbeidspartiene i Trondheim ble Olsø oppfattet som «sint» da grønn strek ble diskutert. Det ikke alle visste på dette møtet, var at Olsø hadde en personlig opsjonsavtale om framtidig boligutbygging på Være, et av områdene som var aktuelt for vern. Være ble senere lagt utenfor «grønn strek».

Store verdier står på spill i arealsaker. Det er prisverdig av pressen undersøker forholdene rundt dem. Hvem er det som kan tjene på en omregulering, og hvilke aktører er det som eventuelt står i forbindelse med hverandre? Har politikerne utelukkende edle motiver for sine vedtak? Å søke svar på slike spørsmål er i kjernen av medias samfunnsoppdrag.

Alle som er opptatt av å beskytte jordbruksareal vet at de kjemper mot sterke krefter.

Oppsummert

Klage

1 Adresseavisen satte kritisk søkelys på nedbygging av jordbruksareal i Trondheim, og ble møtt med massive klager til PFU.

Felt

2 Avisen ble felt for på noen få punkter av PFU, men det betyr ikke at den har drevet dårlig journalistikk.

Samfunnsoppdrag

3 Tvert om, Adresseavisens dekning av tomtesakene i Trondheim er helt i kjernen av medias samfunnsoppdrag.

Annonse

For utbyggerne på Overvik var søkelyset ubehagelig. Olsø og Selmer leverte inn hver sin klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU). De to hevdet brudd på god presseskikk på hele 10 ulike paragrafer i pressens «Vær varsom»-plakat. Klagene var så omfangsrike at PFU nå har innført en maksgrense på ti sider for klager. Hver eneste setning i avisas dekning er nøye vurdert av klagerne, og formodentlig deres advokater. Og ikke bare setninger: Selmer framfører at avisas bilder av jordene på Overvik skaper et misvisende inntrykk av et idyllisk jordbruksområde – ved at de ikke viser boligområdene som ligger kloss inntil. Ikke en paragraf skal være uprøvd.

PFU behandlet klagene i forrige uke, og rettet kritikk for manglende samtidig imøtegåelse for én påstand i Overvik-saken. I Olsø-saken fikk avisa kritikk for at en tittel på Facebook gikk for langt, ved at den kunne forstås slik at Olsø aktivt gikk inn for å skjule opsjonsavtalen sin på Være. Til sist ble Adresseavisen dømt for brudd på god presseskikk ved ikke å fjerne leserkommentarer som blant annet gikk langt i å anklage Olsø for korrupsjon.

Etter behandlingen syntes Selmer det var «bra at Adresseavisen blir felt på at slik skal man ikke drive journalistikk».

Selmer tar fundamentalt feil. Mursteinsklagen til PFU, som ga klagerne medhold på noen svært få punkter, må ikke etterlate et inntrykk av at avisa har levert et dårlig stykke journalistikk. Det motsatte er tilfellet, og er et eksempel til etterfølgelse for andre.

Neste artikkel

Du kan stemme ja – eller ja