Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Veksten må tøyles

Det var et stort feilsteg å fjerne tilskuddstakene i landbruket. En ny regjering kan innføre nye tak, men det må i så fall skje med varsomhet.

Det er en populær forestilling at Frp og Høyre ikke har oppnådd stort i landbrukspolitikken etter fire år i regjering. Det er både sant og usant. Ser man på de landbrukspolitiske programmene til de to partiene, har ikke regjeringen kommet særlig langt. Stortinget har satt bremsene på, og forhindret kutt i både toll og overføringer.

Men å tro at fire år med blåblått styre ikke har hatt konsekvenser for landbruket er naivt. Et av de tiltakene regjeringen fikk tilslutning til, vil prege norsk landbruk i lang tid framover – nemlig fjerningen av tilskuddstakene i en rekke jordbruksproduksjoner.

Dette grepet fikk daværende landbruksminister Sylvi Listhaug gjennomført under de kaotiske forhandlingene med KrF og Venstre om jordbruksoppgjøret i 2014. Resultatet var at bønder som driver i stor skala, kunne innkassere betydelige tilskuddsøkninger. I de mest ekstreme tilfellene, har enkeltgårdbrukere fått en økning på 2,5 millioner kroner eller mer.

Når tilskudd kan vokse uhindret inn i himmelen, vil det over tid stimulere til at jordbruksproduksjonen flyttes til de delene av landet som ligger best til rette for stordrift. Det er ikke vanskelig å forstå at regjeringens motivasjon var matproduksjon med lavere kostnader. Det er vanskeligere å forstå at Venstre – og særlig KrF – i 2014 ga sin tilslutning til en slik utvikling.

Nå er spørsmålet hva som vil skje dersom det blir et regjeringsskifte, og eventuelt en ny rødgrønn regjering. Vil tilskuddstakene bli gjeninnført?

Oppsummert

Feilsteg

1 Regjeringen fikk Venstres og KrFs tilslutning til å fjerne tilskuddstakene i 2014. Det var et stort feilsteg.

Tøyles

2 En ny regjering vil sette tøyler på de største gårdsbrukene, men de rødgrønne er uenige om framgangsmåten.

Nye tak

3 Hvis det innføres nye tak på tilskudd, må de settes på et nivå som ikke river beina under de som har investert.

Annonse

Senterpartiet sier nei av hensyn til de gårdbrukerne som har investert i tråd med de nye rammevilkårene som ble innført i 2014. Arbeiderpartiet er nølende, gjeninnføring av tilskuddstakene kan bli aktuelt, men ikke på en måte som går ut over forutsigbarheten for de største brukene. SV svarer klart ja, "Fagre ord om å ta hele landet i bruk er verd null niks hvis vi ikke setter tak", sier SVs landbrukspolitiske talsmann Torgeir Knag Fylkesnes.

Fylkesnes har rett i at det må settes tøyler på veksten dersom en mener alvor med en balansert utvikling av norsk jordbruk, med et mangfold av store og små bruk over hele landet. Men dersom det skal gjeninnføres tilskuddstak, må de være så luftige at de ikke river beina under de som har investert i tråd med de nye rammevilkårene.

Det kan tenkes andre systemer for å motvirke de sterke sentraliseringseffektene som ligger i dagens regelverk, som å differensiere tilskuddene tydeligere mellom små og store bruk.

Uansett løsning, en ny regjering må snarest utvikle en ny politikk som ivaretar målet om et mangfoldig jordbruk over hele landet, basert på norske ressurser.

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: Nedkjølt klode uten mat