Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skal EU styre norsk kraft?

Logikken ser ut til å være at når EU/ACER skal regulere norsk kraft – via ESA og NVE – så «teller det ikke». Da kan vi avgi suverenitet til en organisasjon Norge ikke er medlem av uten å blunke, og med simpelt flertall i Stortinget.

Beroliger: Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) argumenterer for at Norge kan gi fra seg myndighet over norsk kraft fordi EU/ACER «kun» vil styre «nasjonale myndigheter, ikke enkeltpersoner eller bedrifter». Foto: Carina Johansen, NTB scanpix.

Det handler om norsk tilslutning til EUs energibyrå, Agency for the Cooperation of Energy Regulators, ACER. Målet med ACER er å etablere og regulere et felles europeisk strøm- og gassnett. Det er nedfelt i ACERs regelverk at det ikke skal tas nasjonale hensyn. Det er foreslått at styret i ACER skal fatte vedtak ved simpelt flertall.

ESA er EFTAs overvåkingsorgan, som påser at medlemslandene overholder EØS-avtalen, altså EU-regelverket på EØS-området. I dette tilfellet skal ESA påse at Norge overholder EU-byrået ACERs regelverk og beslutninger. ESA vil innhente uttalelse fra ACER ved tvil om tolking av regelverk og vedtak. Med andre ord: Styret i ACER bestemmer. ESA passer på at Norge innretter seg etter det ACER bestemmer.

I innlegget «Ingen trussel mot norsk suverenitet» i Nationen onsdag, beskriver olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) denne prosessen slik: «For Norges del er det gjort tilpasninger som innebærer at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) skal fatte beslutninger. Slike vedtak skal rettes mot nasjonale myndigheter, ikke enkeltpersoner eller bedrifter.» Logikken ser ut til å være at når EU-myndighet utøves via norske myndigheter, så er det uproblematisk.

For mange av oss andre, så er det suverenitetsavståelse når andre enn norske myndigheter får makt til å bestemme i Norge. Vi beroliges ikke av at ACER, via ESA, «kun» retter seg mot «norske myndigheter». Poenget er hvem som har makten til å bestemme. Poenget her er at det er ACER som får det avgjørende ordet i reguleringen av norsk kraft, ikke Norges vassdrags- og energidirektorat, ikke norske myndigheter.

Et samlet fylkesting i Nordland ser det for eksempel slik. Både statsrådens partifeller i Frp, samt Høyre og Ap, ser på ACER-saken som suverenitetsavståelse. Det enstemmige fylkestinget i Nordland har sendt regjeringa følgende oppfordring: «Nordland Fylkesting mener norsk kraft skal brukes til å utvikle landet, og ber regjering og storting reservere Norge mot suverenitetsavståelse til ACER.» Fra uttalelsen «Ingen suverenitetsavståelse til EUs energibyrå ACER», enstemmig vedtatt I Nordland Fylkesting forrige uke.

Terje Søviknes støtter seglovavdelingen i Justisdepartementet, og formulerte seg slik i Stortinget 13. mars i år: «Slik vi har fått klarlagt fra Lovavdelingen i Justisdepartementet, og det er det jeg må forholde meg til, er det slik at det her ikke foreligger myndighetsoverføring i henhold til forståelsen i Grunnloven, og derfor kan disse endringene i norsk rett knyttet til tredje pakke gjennomføres etter § 27.» ACER er altså knyttet til «tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen».

Når ACER skal ha siste ord i reguleringen av norsk kraft, så handler det om å avgi suverenitet på energiområdet.

Oppsummert

Formaljus

1 Regjeringa går inn for at EUs energibyrå, ACER, og ikke NVE, skal regulere norsk kraft.

Suverenitetsavståelse

2 Dersom Norge gir fra seg retten til å regulere norsk kraft, er det suverenitets­avståelse. Saken må behandles i tråd med Grunnlovens paragraf 115, som krever tre firedels flertall.

En konstruksjon

3 Justisdepartementets lovavdeling hevder at det ikke handler om suverenitet, «kun» om beslutninger rettet mot norske «statlige myndigheter». Logikken ar at når ACER styrer i Norge via ESA og NVE, så «teller det ikke».

Annonse

Uttalelsen til lovavdelingen om ACER av 24. april i fjor, minner i altfor stor grad om Solberg-regjeringas formaljus-utlegninger da det ble avgitt myndighet til EUs finanstilsyn. Det som jusprofessorene Halvard H. Fredriksen og Eirik Holmøyvik kalte «en åpenbar konstruksjon». Det som jusprofessor Eivind Smith, leder for avdelingen for konstitusjonell rett ved Universitetet i Oslo, sa var en omgåelse av Grunnlovens krav. Daværende EØS-minister Elisabeth Aspaker sa det slik: «Løsningen innebærer formelt sett ikke noen overføring av myndighet til EU-pilaren.»

Norges innordning under ACER bør behandles etter Grunnlovens paragraf 115, som krever tre firedels flertall. Norge avstår faktisk suverenitet dersom ACER overtar reguleringen av norsk kraft – og via ESA utøver myndighet overfor NVE – i Norge. Hvor inngripende denne myndighetsoverføringen blir, er uoverskuelig, også for statsråden. Det taler også for å behandle saken ut fra paragraf 115. Grunnlovens paragraf 27 har ikke noe med saken å gjøre. Lovavdelingen anbefaler paragraf 26, som innebærer simpelt flertall i Stortinget. Argumentet er: ACER-vedtak «kun vil være rettet mot statlige myndigheter».

Logikken ser ut til å være at når EU/ACER styrer i Norge via ESA og NVE, så «teller det ikke». Da kan vi avgi suverenitet til en organisasjon Norge ikke er medlem av uten å blunke, og med simpelt flertall i Stortinget.

Terje Søviknes skrev i Nationen onsdag at debatten om ACER «må og bør preges av fakta, ikke av følelser». Fint, la oss drøfte hva suverenitet er, i praksis. Diskusjonen om Grunnlovens krav til demokratisk behandling, må ledsages av en faktabasert diskusjon om konsekvensene av å gi fra seg myndigheten til å regulere norsk kraft. Det handler om vitale, nasjonale interesser. Intet mindre.

Neste artikkel

Ikke nobelt med Hagen