Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Selvforsyningsgraden i Norge

Vi lever i en boble av falsk trygghet, fordi vi er avhengig av matvarer og ingredienser i kraftfôr fra utlandet.

Soya er en vanlig ingrediens i blant annet kraftfôr. Foto: Maksym Dragunov

Det er grunn til å vise til Landbruksdirektoratets informasjon om den lave selvforsyningsgraden i Norge, i debatten om hvor mange flyktninger Norge skal ta i mot.

Selvforsyningsgraden beskriver hvor stor andel av matforbruket som kommer fra norsk produksjon av jordbruksvarer og fisk.

De siste årene har selvforsyningsgraden ligget i underkant av 50 prosent. Store deler av fiskeproduksjonen i Norge eksporteres, og inngår dermed ikke i selvforsyningsgraden.

Annonse

Landbruksdirektoratet stipulerer selvforsyningsgraden i 2017 til å være 49,2 prosent. Den er 41 prosent når importen av soya fra Brasil som ingrediens i kraftfôr regnes med, og det må gjøres for å se faktabildet.

Oppdrettsnæringen, husdyr- og fjærkreholdet er avhengig av dette kraftfôret. Blir det omfattende internasjonal tørke, så eksportlandene for matvarer får nok med å brødfø militæret og øvrige befolkning, er det duket for matmangel her også.

Vi lever i en boble av falsk trygghet, fordi vi er avhengig av matvarer og ingredienser i kraftfôr fra utlandet. Mange gårder har større besetning, enn gården har areal for grasproduksjon. Fisken i merdene mates med kraftfôret, så produksjonen der er heller ikke en stabil ressurs. Kan vi stole på at kyst- og havflåten kan skaffe nok fisk som nødproviant?

Panikken vil tvinge frem løsninger, men det tar tid å få det på plass. Poteter er ofte importvare i vårknipa og mange typer grønnsaksfrø er importvare (ikke kålrot). Finnes det kriselager med såkorn?

Neste artikkel

Sørlandsbanen og Østfoldbanen stengt på grunn av uværet