Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rydd opp etter rovdyrsommeren

Erstatningen sauebønder får etter ulveangrepene i sommer må avklares snarest mulig. Samtidig bør rutiner og regelverk gjennomgås grundig for å se hvordan saken kunne vært håndtert bedre.

Ulven som har angrepet saueflokker i Hurdal og på Hadeland og Toten, er sannsynligvis død.

Det er en lettelse for beitelagene i området, som Linda Suleng i Østre Toten Bondelag sier.

Men alt er ikke oppklart og avklart. For det første er det ikke sikkert at den riktige ulven er skutt. Men forutsatt at det er det, gjenstår det fortsatt en diskusjon om de økonomiske konsekvensene for bøndene som ble direkte eller indirekte rammet av angrepene.

Sauene som ble tatt av ulv er sannsynligvis ikke vanskelig å få erstattet. Angrepene er så åpenbare at det burde være en smal sak å dokumentere tap og få erstatning.

Saken er vanskeligere for de mange bøndene som har sett seg nødt til å holde sauene unna utmarksbeitet, eller hente dem ned. Konsekvensen er at de har gått glipp av gode fôrressurser i utmarka, samt tap av et utmarksbeitetilskudd som kan være gode penger i kassa. I tillegg er det åpenbart at mange bønder har brukt mange penger på leie av andre beiteområder, transport av sauer rundt om i området og ytterligere sikring mot rovdyr.

Oppsummert

Faren kan være over

1 Ulven som har herjet i Hurdal og på Hadeland og Toten er sannsynligvis skutt.

Rådyr rovdyrsommer

2 Nå gjenstår spørsmålet om hvor mye av ekstrautgiftene sauebøndene som direkte eller indirekte er rammet av angrepene, vil få kompensert av myndighetene.

Det er mulig

3 Landbruksministeren lover å "se hva som er mulig å få til". Her burde det være mulig både å kompensere skikkelig og å legge en ny politikk som gjør slike rovdyrsituasjoner langt mindre sannsynlige.

Annonse

Bønder har vært nødt til å stå på døgnet rundt for å sikre sauene mot ulv. I områder som er definert som beiteområder, ikke rovdyrområder. Noe er helt åpenbart alvorlig galt. Norsk sauedrift og norsk rovdyrpolitikk kan ikke være særlig godt koordinert hvis den får slike utslag. Spesielt ikke når slike urimelige utslag kommer hver bidige sommer.

I år er signalene forholdsvis positive. "Vi er innstilt på å finne en løsning slik at de ikke blir skadelidende", sier landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) om sauebøndene som ble rammet. Det utsagnet kommer riktig nok samtidig som han understreker at det ikke finnes hjemmel for å kompensere for tap av for eksempel utmarksbeitetilskudd. Men han etterlyser også en oversikt over kostnader utenfor dagens ordninger, og sier han skal "se hva som er mulig å få til".

Forhåpentligvis vil det være mulig å få til mye. Men det kan ikke være slik at sauebønder må være avhengige av at en krise inntreffer i et valgår for at den skal tas på alvor av politikerne. Angrepene i Rendalen i fjor etterlot også bønder med store økonomiske kostnader. Lignende episoder har preget rovdyrdebatten mange ganger før.

Med andre ord: Det som er "mulig å få til" i år, må inn i regelverket. Å gi vedtak tilbakevirkende kraft, er selvsagt vanskelig. Men det må være like mulig å få til til neste år. Høres det dyrt ut? Det blir ikke dyrt hvis politikerne sørger for politikk som gjør slike erstatninger unødvendige.

Neste artikkel

– Kritikken mot norsk mjølk er skremselspropaganda