Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rovdyrhistorisk forskning

Opphav: Denne ulven er fra Langedrag, men hvor kommer den norske ulven egentlig fra? Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Miljødirektoratet (MD) har imøtekommet en henvendelse fra Klima- og miljøverndepartementet om å bidra til å kaste lys over den «norske» ulvens opphav. Det har MD løst på den måten at de har gitt oppdraget til tre amerikanske forskere, som for anledningen er blitt utstyrt med atributten «uavhengige».

I noen måneder har vi fått leve med den forestilling at disse tre amerikanerne skulle foreta en undersøkelse av det genetiske grunnlaget for de nevnte ulvene for å fastslå hvor de kommer fra.

Dette har sin spesielle bakgrunn som det vil føre for langt å gå inn på her. Men nå har i hvert fall rapporten kommet, og slik jeg har fått den gjengitt, er hovedkonklusjonen som følger:

«Det finnes heller ikke bevis for hybridisering med hunder i dagens ulvebestand eller at de har gener fra ulver som har vært i fangenskap eller fra ulver som har vært «transportert utenfra», konkluderer de tre fagfolkene. De har gått igjennom eksisterende forskning om de norsk-skandinaviske ulvenes gener på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Konklusjonen bekrefter det norske forskere og myndigheter har sagt om ulvens opphav.»

Det foreligger altså ikke noen forskningsrapport. Det som foreligger er en forskningshistorisk rapport om «norsk» ulv. Hvorfor oppdraget er gitt til tre biologer i stedet for tre historikere, kan en da lure på. Men det vi med temmelig stor grad av sannsynlighet kan fastslå, er at de tre uavhengige biologene har gått gjennom forskningsrapporter fra Evenstad og NINA og konstatert at det ikke finnes noe der som beviser at noen av forfedrene til våre ulver har vært i fangenskap.

Annonse

Det finner jeg høyst troverdig.

Det jeg derimot har problemer med å akseptere, er at spørsmålet om ulvenes opphav dermed skulle ha kommet et eneste skritt nærmere sin løsning. At ulvene har kommet østfra, er nå alle enige om, selv de som for tretti år siden kjempet for bevaring av den siste rest av «urnordisk» ulv.

Nå er det jo ikke første gang at vernesiden tar historieforskning i bruk for å fremme sine interesser. Jeg kommer i tanker om en viss feltbiolog som Miljøverndepartementet hyret inn til et lukket møte med Bernkonvensjonens generalsekretær og utvalgte organisasjoner i 1996 for å kaste lys over en alternativ plan for felles nordisk forvaltning av store rovdyr. Det gjorde han ved å benytte som kildegrunnlag diverse avisreferater fra en pressekonferanse vedkommende selv hadde holdt åtte år tidligere med sikte på å stemple planen som en utrydningsplan.

Helt i samsvar med historiefaglige saklighetskriterier blir da resultatet ikke.

Rapporten som de tre uavhengige amerikanerne nå har levert, er trolig faglig uangripelig dersom hensikten var å få klarlagt hva foreliggende norske forskningsrapporter sier om ulvens opphav. Men det visste vi vel fra før? Kunne ikke pengene ha blitt brukt på noe nyttigere?

Neste artikkel

Karbonlandbruket