Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Politisk snusk fra Helgesen

«Det går da søren ikke an å skjule politikken bak jussen slik!» sa professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith. Det handlet om miljøminister Vidar Helgesen. Og det handlet om ulv.

Krystallklar: - Det handler om politikk og ikke juss, sier professor i offentlig rett Eivind Smith om Vidar Helgesens ulvekrumspring. Foto: Anders R. Christensen

Smith innledet sammen med juristene Stein Erik Stinessen og Bjørn Stordrange på et seminar om ulv og juss som Skogeierforbundet, Bondelaget og flere andre organisasjoner arrangerte i Oslo tirsdag. Målgruppa var først og fremst stortingsrepresentantene, som skal forholde seg til miljøministerens ulvekrumspring. Ikke minst det lovforslaget Helgesen dro opp av hatten fredag. «Han dro fram en kanin som er helt ubetydelig» sa professor Eivind Smith, «den foreslåtte tilføyelsen til naturmangfoldloven gjør verken fra eller til».

Juristene Smith, Stinessen og Stordrange er enige om at statsråd Helgesen juridisk sett kunne ha gjennomført det oppdraget Stortinget ga ham gjennom ulveforliket i fjor sommer. Rovviltnemndenes vedtak skulle vært respektert, og lisensjakta på ulv igangsatt for lenge siden. Hjemmelen finnes i naturmangfoldlovens paragraf 18.

For å stave det: Det eneste Vidar Helgesen trengte å gjøre, var å endre rovviltforskriftens paragraf 2, slik at den viser til naturmangfoldlovens paragraf 18. Etter paragraf 18 første ledd, bokstav c, kan fellingstillatelse også begrunnes i et behov for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning – som økonomiske og sosiale hensyn. Hjemmelen rommer altså langt flere hensyn enn hensynet til «skade på bufe og tamrein». Bufe finnes det jo ikke igjen innenfor ulvesona.

Men Vidar Helgesen endret ikke forskriften og gjennomførte Stortingets oppdrag. Det skjedde ingenting før rovviltnemndene fattet sine vedtak om å felle inntil 47 ulver, 24 av dem innenfor ulvesonen. Da stoppet Helgesen lisensjakta, og kaoset var i gang. Statsråden viste til Justisdepartementets lovavdeling som om det skulle vært en domstol, og hevdet at det var «faglig uenighet» om hvordan naturmangfoldloven skulle tolkes. «Hvilken faglig uenighet?» spurte professor Smith tirsdag, «den kjenner jeg ikke til.»

Etter å ha overprøvd de regionale rovviltnemndene og stoppet lisensjakta, fikk Helgesen et nytt pålegg fra Stortinget 31. januar. Han får høringsuttalelser der jussen er «stavet ut», som viser at det er hjemmel i naturmangfoldloven for den lisensjakta rovviltnemndene har vedtatt. Han må bare ajourføre forskriften. Det gjør han ikke. Tvert imot. Han legger fram et forslag om endring i naturmangfoldloven. Ut fra dagens ordlyd, er endringen altså en «ubetydelig kanin». Den gjør verken fra eller til. Men Helgesen foreslår samtidig en endring i rovviltforskriftens paragraf 2 som innsnevrer mulighetene for lisensjakt på ulv og vingestekker de regionale rovviltnemndene.

«Motivene ser ut til å være vingestekking av regional forvaltning og omkamp om bestandsmålet for ulv.»

Oppsummert

Helt unødvendig

1 Professor Eivind Smith slår fast at miljøminister Vidar Helgesen hele tida har hatt hjemmel i naturmangfoldloven til å gjennomføre Stortingets ulveforlik. Lisens-jakta burde aldri vært stanset.

Politikk, ikke juss

2 Vidar Helgesen skjuler politikken bak jussen, mener professor Smith.

Respektløst

3 Det er uvirkelig at en statsråd i en norsk regjering har så liten respekt for Stortinget og det demokratiet han virker i.

Annonse

De regionale rovviltnemndene har myndighet til å fatte vedtak om felling av rovdyr når bestandsmålet er nådd. Statsråden slår sjøl fast at bestandsmålet er nådd, og vel så det. Så hva er problemet? Hvorfor vingestekker statsråden gjennom sitt lovforslag de regionale rovviltnemndene? Det er i strid med Stortingsflertallets vilje. Er det Høyre og statsminister Erna Solbergs vilje at de regionale rovviltnemndene skal vingestekkes, og ulveforvaltningen sentraliseres til direktorat og departement? Eller opptrer Vidar Helgesen og miljødepartementet i strid med både eget parti, egen regjering og stortingsflertallet?

«Det er politiske snuskeri», sa professor Eivind Smith. Han sa også at han har «reagert veldig» på statsrådens framgangsmåte. Og fulgte opp med den nevnte kraftsalven: «Det går da søren ikke an å skjule politikken bak jussen slik!» På spørsmål fra Nationen om hva statsrådens motiv for å tilsløre politikken med juss kan være, svarer Smith at det kan handle om uenighet om bestandsmålet for ulv. Det kan professor Smith ha helt rett i. Hva annet kan det handle om? Samtidig er det uvirkelig at en statsråd i en norsk regjering har så liten respekt for Stortinget og det demokratiet han virker i. Ikke å undres over at landets fremste ekspert på offentlig rett tar fram kraftsalvene.

Etter de juridiske gjennomgangene til advokatene Stein Erik Stinessen og Bjørn Stordrange og professor Eivind Smith, er det enda klarere at miljøministeren hele tida har hatt hjemmel til å utføre Stortingets ulveoppdrag. Statsrådens motiver for ikke å respektere Stortinget, ser ut til å være kamp mot regional forvaltning og omkamp om bestandsmålet for ulv.

Neste artikkel

Fellesskap er en god ting