Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

På tide å rette ryggen i EU-spørsmål

For første gang siden EU-avstemningen i 1994 avspeiler Stortinget folket i EU-saken: Det er flertall mot norsk EU-medlemskap. Det gir forventninger om en skarpere europapolitikk i årene som kommer.

Det er Nei til EU som har kartlagt stortingsrepresentantenes syn på EU og EØS. 84 av representantene svarte nei på spørsmålet «Mener du at Norge skal bli medlem av EU?» 12 av representantene var usikre, mens det er 35 som ikke har svart på undersøkelsen. Nei til EU konkluderer dermed med at EU-motstanderne høyst sannsynlig er i flertall blant Stortingets 169 representanter.

Det er i så fall på høy tid. Vårt øverste folkevalgte organ har vært i utakt med folket i dette viktige spørsmål helt siden Nei-seieren i 1994, og gjennom de utallige meningsmålingene som siden har vist et overlegent Nei-flertall i befolkningen.

Resultatet av at EU-tilhengerne har sittet ved makta kjenner vi. Norge har bukket og skrapt i Brussel, og tatt imot uhensiktsmessige EU-direktiver på autopilot. Norge har rundhåndet gitt fra seg tollfrie kvoter på landbruksprodukter i flere såkalte artikkel 19-forhandlinger, til tross for at handelsstatistikken viser at EU har mangedoblet sin eksport til Norge, mens eksporten herfra har stått på stedet hvil.

Vetoretten som ligger i EØS-avtalen har vært et skuebrød. Den eneste gangen det ble aktuelt med et veto, er mer kjent som et «nachspiel»-uhell på Arbeiderpartiets landsmøte enn som en reell norsk oppstand mot EU. Som kjent ble det overraskende flertall for å bruke vetoretten mot EUs postdirektiv på Aps landsmøte, trolig som reaksjon på ledelsens maktspill i kulissene under møtet.

«Heldigvis» for Aps EU-tilhengere forsvant hele saken da de rødgrønne tapte regjeringsmakten i 2013. Den nye regjeringen, med Høyre i spissen, sørget raskt for å slette alle spor av norsk EU-motstand.

Oppsummert

Flertall mot

1 For første gang siden EU-neiet i 1994 har vi nå et storting der et flertall er mot norsk EU- medlemskap.

Tøffere linje

2 Det må få utslag i en mye mer rakrygget og tøffere norsk linje i EU- og EØS-spørsmål.

Norske interesser

3 Når Storbritannia nå er i ferd med å melde seg ut av unionen, må norske politikere benytte alle muligheter til å sikre norske interesser i Europa.

Annonse

Når Stortingets sammensetning nå er mer i tråd med folkemeningen, må vi forvente en tøffere linje overfor EU. Ikke minst hvis vi skal ta Ap-leder Jonas Gahr Støre på ordet, da han i vår varslet en hardere linje i arbeidslivsspørsmål under LO-kongressen. Støre vil gi arbeidstakernes rettigheter like høy juridisk status som allmenn stemmerett og ytringsfrihet, for å sikre det norske arbeidslivet i møte med EØS.

Utspillet må forstås som et ledd i kampen mot å avverge et for Ap negativt EØS-vedtak i LO, men bør likevel være et utgangspunkt for en aktiv og selvstendig europapolitikk.

Med en mer EU-kritisk forsamling i Stortinget må det nå være mulig å tenke seg en mer rakrygget norsk holdning i Brussel. I en tid der Storbritannia er i ferd med å melde seg ut av unionen, er det viktig at norske politikere både er våkne og villige til å benytte alle muligheter for å sikre norske interesser i Europa.

Neste artikkel

Venstres vonde valg