Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ommundsen i Norsk sau og geit reagerer på dyrevelferdsuttalelse

Svein Egil Hatlevik
Publisert: 16.01.12 20:19

Nationen omtalte søndag at fylkesagronom i Sogn og Fjordane, Bjørn-Harald Haugsvær, mener sauenæringa har en like stor etisk utfordring som pelsdyrnæringa, siden så mange lam aldri kommer tilbake fra sommerbeite.

- Det reagerer jeg forholdsvis kraftig på, sier styreleder i Norsk Sau og Geit, Ove Ommundsen til nationen.no.

Ber bøndene ta mer ansvar

Haugsvær mener det er like store etiske utfordringer knyttet til at over 1000 lam i Sogn og Fjordane aldri kommer hjem frå beite, som det er knyttet til dyrevern i pelsdyrnæringa. Fylkesagronomen oppfordrer sauebønder til å i større grad ta ansvar for dyra.

Les også: Sauer skal halde flåtten vekke på Sørlandet

Ommundsen mener, selv om han presiserer at han ikke ønsker å kritisere pelsdyrnæringa generelt for dårlig dyrevelferd, at sammenligningen til fylkesagronomen ikke henger på greip.

- En pelsdyrfarm er et mindre og avgrenset område. Her snakker vi om utmarksbeite. Jeg snakket her forrige dagen med en seniorinspektør i Mattilsynet som mente at de husdyra som har det best i Norge er sau på fjellbeite. De lever på den måten som ligger nærmest opptil det optimale levesettet, sier han.

Tapstall på 6 prosent

Det ble sluppet 173.867 sau og lam ut på utmarksbeite i Sogn og Fjordane i fjor. Tapstallene for sau og lam var på 6 prosent. Det er nesten ett prosentpoeng opp sammenliknet med året før.

- Jeg vil ikke si at vi ikke har noe problem med dyrevelferd og tap av dyr i sauenæringa, men vi er veldig opptatt av å ha et så høyt nivå som mulig på dyrevelferden, sier Ommundsen.

Les også: Vil bruke mer ressurser på å finne sauekadaver etter rovdyrangrep

Ommundsen viser til normaltapet for sau, som siden 1970 er beregnet til 2 prosent for voksne dyr og 4 prosent for lam.

- Utmarksbeite er en biologisk prosess, så vi må alltid regne med et visst tap. Om det blir større tap enn normaltapet, er ikke det bra. Men det har ikke bare vært enkelt å holde rovdyrtapstallene nede etter at ulven ble gjeninnført i Norge på 1990-tallet, sier han.

- Det er jo ikke så mye ulv i Sogn og Fjordane. Fylkesagronomen snakker jo minst like mye om flått og sykdommer?

- Sauebønder er jo pålagt å utføre ukentlig tilsyn med dyra, og da oppdager man jo om sauer er borte eller syke. Også radiobjeller bidrar til å øke dyrevelferden, i og med at bonden får beskjed om dyret ikke har beveget seg de siste to timene. Når det gjelder rovdyr, er det jerven som er verst i Sogn og Fjordane, og jervejakta har ikke kunnet vise til de beste resultatene for i fjor.

Forsker på sauesykdom

Ommundsen sier dessuten at det ved Universitetet i Oslo foregår et intenst forskningsarbeid for å finne ut mer om sykdommen alveld, som gir leverskade, oppsvulmet ansikt og overfølsomhet for lys hos dyra.

- Vi vet for lite om hva som egentlig forårsaker denne sykdommen. Det er en sammenheng mellom å spise romegras og alveld, men vi ser jo at noen dyr kan spise store mengde romegras og ikke bli syke, mens andre sauer kan spise bare litt og bli syke med én gang. Vi har ikke klart å løse denne gåten.

Les også: Laveste tap av sau til rovdyr på ti år

- Hva da med de mange som etterspør sauegjetere?

- I dag er det økonomisk umulig. Det ville kreve at dyra ble passet på 24 timer i døgnet, noe som ville kreve 3-4 mann bare det. Jeg ser det er en del som sammenligner Norge med land som Romania og Bulgaria, hvor det brukes gjetere. En bekjent av meg var for en tid tilbake i Bulgaria og snakket med bønder der. Da han spurte hva bonden betalte gjeteren med, var svaret én flaske brennevin i uka.