Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nytt svensk distriktsparti ser til Norge

I morgen håper det nystiftete partiet Landsbygdsdemokraterna å få plass i Riksdagen.

Den svenske distriktsbefolkningen føler seg fullstendig glemt av rikspolitikerne, mener nestleder i Sveriges nyeste parti, Landsbygdsdemokraterna, Kristina Eriksson (38).

- Distriktene utarmes mer og mer. Alt blir sentralisert og flyttet inn til byene. Men om sommeren, vet du - da vil byfolket ha levende landsbygder for å feriere her. Det henger ikke sammen, sier Eriksson.

Søndag er det valg på ny nasjonalforsamling i Sverige. Så sent som i april i år ble Landsbygds-demokraterna stiftet, og de stiller til Riksdagsvalget. Foreløpig vises ikke partiet på meningsmålingene, men Eriksson mener likevel partiet skal kapre noen riksdagsplasser.

- Hvis vi bare har klart å nå ut med budskapet vårt er jeg ganske sikkert på at vi får noen plasser i Riksdagen. Men det har vært vanskelig å nå ut uten penger. Budskapet har stort sett gått fra munn til munn, sier nestlederen som selv stiller til valg i Uppsala län.

Kampen mot vargen

Det svenske bosetningsmønsteret er annerledes enn det norske. Det meste av den svenske befolkningen bor i triangelet mellom Stockholm, Göteborg og Malmö. Resten av landet er svært tynt befolket, særlig sammenlignet med Norge.

Men kampsakene til distriktsforkjemperne er de samme som i Norge.

- Lokalbutikkene blir lagt ned, skolene blir lagt ned. Og når skolene forsvinner, flytter barnefamiliene, nevner Eriksson som et eksempel.

Dessuten profilerer partiet seg på ulvespørsmålet - vargfrågan.

- Av hensyn til bøndene vil ikke Landsbygdsdemokraterna ha ulv i frihet i Sverige. Ulven bør gjerdes inne i et så stort område at de kan leve et normalt ulveliv, sier Eriksson.

Partiet har ikke tallfestet størrelsen på området og antall ulv.

- Vi er ikke ulveeksperter, men mener en inngjerding kan være en god løsning, sier hun.

I Sverige som i Norge er det Center- og Senterpartiet som har talt distriktenes sak. I begge landene het partiene Bondepartiet før de skiftet navn. Eriksson mener at Centern ikke kjemper for landsbygda.

- Centerpartiet var distriktenes parti, men nå har partiet sentralisert seg selv. Ledelsen har flyttet inn til storbyene og glemt hvordan det er å bo på landet. Vi har merket lite til de 32 punktene de har som distriktspolitisk program, sier hun.

- Hva mener Landsbygdsdemokraterna skal til for å blåse nytt liv i distriktene?

- Et eksempel er kollektivtrafikken, den er lagt helt ned i distriktene. Det sier seg selv at når bussen ikke går fra fredag ettermiddag til mandag morgen, vil ungdommer flytte bort, sier hun.

I det nystiftete partiet har det vært mye snakk om hvordan Norge satser på distriktene.

- Norge har god distriktspolitikk. Vi har blikket rettet mot Norge for å lære av det som er gjort hos dere. Norske myndigheter er betydelig bedre å verne om distriktene enn det den svenske regjeringen er, sier hun.

Distrikt ikke tema

Hva dagens svenske rikspolitikere tenker om distrikter, har hun ingen anelse om.

- Hvordan skal jeg vite det, distriktene blir jo ikke nevnt. Jeg vet ikke hvordan de tenker, men registrerer at de sentraliserer alt mulig. Vi føler oss egentlig ganske glemt, sier Eriksson.

Det svaret får NRKs Sverige-ekspert Berit Rekaa til å nikke enig.

Landsbygdsdemokraterna ble grunnlagt 16. april 2010 under et møte i Ställberg i Örebro län.

Annonse

- Det er et ganske godt svar. Distrikt har ikke vært tema i den svenske valgkampen, sier hun.

Rekaa bor i Sverige, men jobber nå i Norge. Hun har tidligere jobbet for NRK i Stockholm i flere år.

- Da Centerparti-leder Maud Olofsson var i partilederutspørring på svensk tv, ble distriktene nesten ikke nevnt i det hele tatt. Det er ingen som bryr seg om landsbygdene i svensk politikk, sier hun.

Rekaa slår fast at når stemmesedlene er talt opp i morgen, kommer Landsbygdsdemokraterna ikke til å være blant de valgte.

- Nei, Riksdagen kommer de ikke inn i. Men i Sverige er det jo lokalvalg samtidig som riksdagsvalget, og Landsbygdsdemokraterna kan få noen lokale representanter her og der, sier Rekaa.

Hun forteller at det er mer krevende å bo i distriktene i Sverige enn i Norge.

- Arbeidsløsheten i Sverige er på mellom 8 og 10 prosent, med størst andel ute i distriktene. Dagens regjering har strammet inn kravene til arbeidsledighetstrygd og syketrygd. Får du ikke jobb der du bor, må du flytte. Det hjelper ikke at ektefellen din har jobb der. Sverige har etablert en helt annen praksis på dette enn det Norge har, sier hun.

Krevende i distriktene

Rekaa forteller at det er flere årsaker til Norge fortsatt har noenlunde spredt bosetning, mens svenskene har klumpet seg sammen.

- Det har rett og slett vært mindre satsing på distriktene i Sverige. Det er ganske karrig å bo i Distrikts-Sverige, de som fortsatt bor der er ultra-sta. Særlig innen landbruk er det store forskjeller. I Norge gjør landbruksstøtten det mulig å bo på små gårdsbruk der ingen kunne tru at nokon kunne bu. Den satsingen har de ikke hatt i Sverige, der er det satset mer på industrialisert landbruk på store landbruksområder sør i landet.

Per Ritzler kjenner også godt forskjellene mellom Norge og Sverige. Ritzler er svensk, og flyttet til Norge som korrespondent for Sveriges Radio for 20 år siden. Senere har han vært generalsekretær i Foreningen Norden.

- Norge er et ruralt land, jordbruk og fisk er viktig. I Sverige er industrien mye viktigere. Og industri ligger alltid i nærheten av storbyer. En mye større del av verdiskapningen skjer ved byene, mens i Norge skjer en større andel av verdiskapningen ute i distriktene. Se bare på det svenske landbruket, selv det er industrialisert, sier Ritzler.

Politisk kraft i Norge

Svensken forteller om de store jordbruksreformene i Sverige på 1960- og 1970-tallet.

- Små gårdsbruk ble lagt ned i en mye større skala enn det som skjedde i Norge i samme perioden, og flyttebølgen til byene var mye, mye større, sier han.

- Distrikts-Norge står sterkere fordi det fortsatt er sterke politiske krefter utenfor byene. En årsak til det er at det er dobbelt så mange norske kommuner og det lokale selvstyret står sterkere i Norge. I Norge har distriktene fortsatt en politisk kraft, sier Ritzler.

En politisk kraft er nettopp det Landsbygdsdemokraterna ønsker å bli. Resultatet av morgendagens valg er avgjørende og nestleder Eriksson er standhaftig optimist, men innrømmer at det er et problem å være liten.

- Det er nok mange som ikke våger å stemme på oss fordi de er redd stemmen deres går tapt, sier hun.

Landsbygdsdemokraterna har ikke valgt side mellom blokkene.

- Vi holder oss i midten. Å ta vare på distriktene vil være de viktigste for oss i alle spørsmål, sier Eriksson.

Neste artikkel

Kirkene må reddes