Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny vei mot gammelt budsjettmål

Ingen av de borgerlige partiene ønsker budsjettkrise i høst. Men veien til enighet blir ny - og kronglete.

Siden valget i høst har Kristelig Folkeparti stått på på to bein: For det første vil ikke partiet ha en samarbeidsavtale med regjeringen. For det andre vil det ikke felle regjeringen på høstens budsjett.

Det betyr ikke at partiet står støtt. Meningsmålinger viser at KrF fortsatt ligger på sperregrensen på fire prosent, to måneder etter valget. Knut Arild Hareide risikerer å falle under grensen, nesten uansett hvordan han oppfører seg mot regjeringen.

Hareide vil etter alle solemerker stemme for statsbudsjettet. Han har signalisert tydelig at han ikke vil bruke det til å felle regjeringen i høst.

Spørsmålet er hvordan partiet skal te seg i prosessen. I de fire foregående årene har Venstre og KrF kunnet dele på ansvaret for å få gjennom budsjettene til den regjeringen de har sagt de foretrekker: Erna Solbergs. Venstre er etter alt å dømme på vei inn i regjering. Dermed faller flertallsansvaret på KrF alene.

Samtidig har KrF altså sagt nei til en avtale med regjeringen for hvordan budsjett-enigheten skal nås. Uten KrF har ikke Erna flertall for noe. Alt hun har flertall for, har hun på grunn av KrF.

Så langt har KrF stått fast på sin støtte til regionreformen, selv om Ap og Sp har invitert til delreversering.

Oppsummert

Vakler

1 KrF prøver å holde balansen mellom å holde liv i regjeringen, og ta avstand fra den.

Hit og dit

2 Partiet freder regionreformen, men truer regjeringens eiendomsskattekutt.

Tøyer strikken

3 Dersom Erna Solberg går lei av langdistanse-alliansen med KrF, havner KrF i seng med Ap.

Annonse

Spørsmålet om beskatning av næringslivet i distriktene kan bli en prøvestein for resten av høsten. Regjeringspartiene har LO, NHO og Venstre med seg i forslaget om å fase ut eiendomssskatt på maskiner og utstyr, en skatt som rammer distriktsnæringslivet.

Like negative er ordførerpartiene Ap og Sp, hvis ordførere må dekke inn milliarder i bortfalte inntekter dersom eiendomsskatten forsvinner.

I valget mellom distriktsarbeidsplasser og kommuneinntekter er det ingen uproblematiske alternativer, selv om KrF forsøker å glatte over gjennom å foreslå et lovutvalg for eiendomsskatt. Imens kan nye bedrifter vurdere å gjøre som papprodusenten Södra Cell: Legge ned i Norge og bygge opp i utlandet.

For Erna Solberg er det formildende at dersom KrF freder eiendomsskatten, gir den samtidig regjeringen en større inntektsside i de kommende årene. Innfrielsen av andre KrF-kjernesaker vil trolig merkes mest på budsjettets utgiftsside.

De kommende ukene vil vise hvor langt vekk fra regjeringen KrF tør å trekke seg. Dersom Erna Solberg kaster kortene, spiller hun samtidig KrF i armene på Arbeiderpartiet.

Neste artikkel

Solberg tror Norge får beholde handlingsrom i EØS