Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nationen og agrar-fascisme

Olga Bjoner sitt svik var selvsagt å ende opp som leder av NS sin kvinnehird. Det er likevel interessant å vite hvordan hun blei bygdenes store kvinneorganisator, skriver Dag Fossen.

Bondekvinnen: Vi må vite mer om mennesket Olga Bjoner og hennes samtid, skriver Dag Fossen i denne kronikken. Foto: Siri Juell Rasmussen

I en kulturkommentar i Nationen 7. oktober meldes det om «En skremmende beretning om agrar-fascisme». Over denne tittel er det et foto som dekker til sammen en helside av Quisling sammen med en mengde tyske offiserer, samt leder av Nasjonal Samlings kvinnebevegelse, Olga Bjoner.

Sammen med nok et bilde av Bjoner på besøk i Tyskland i 1935, her ikledd bunad og med vaiende naziflagg i bakgrunnen, danner opptakten til kommentator Eva Nordlund sin omtale av den biografi som nå er skrevet om Olga Bjoner, som var leder i Norges Bondekvinnelag fra starten rundt 1920 og til våren 1941. Henvisningen på avisens førsteside har med sitt foto fokus på Quisling med Bjoner i bakgrunnen under en defilering av kvinnehirden.

For noen år tilbake lanserte Sp-nestleder Ola Borten Moe begrepet agrar-liberalisme. Det falt dødt til bakken da folk ikke skjønte hva begrepet var ment å inneholde. Hva mener så Nationen og Eva Nordlund med begrepet agrar-fascisme? Jeg vil foreslå at Nationen bruker litt trykksverte på en utdypning av hva begrepet betyr og hvem som i så fall er ment å falle inn i denne beskrivelsen.

Personlig vil jeg tro at store deler av bondebevegelsen med statsråd Mellbye i spissen etter Nordlund og Nationens sin definisjon, er å regne som agrar-fascister. I så fall, var dette da et negativ begrep, vurdert ut fra datidens generelle holdninger og samfunnsforhold? Var Mellbye fascist var det mange som var det.

I forbindelse med utgivelsen av Senterpartiets historie, var dette temaet oppe. Mangeårig Sp-politiker i Buskerud, Sven Horsrud, tok den gang i tidsskriftet Sentrum avstand fra bruken av ordet fascisme på statsråd Mellbye.

Begrepet er selvsagt negativt ladet. Fascismen var imidlertid i utgangspunktet ikke rasebetont. Nordlund skriver at den seinere helsedirektør og sosialist Karl Evang, som gikk god for alle våre tiltak på 30-tallet for å holde vårt folks arvemasse på et arvehygienisk best mulig nivå, ikke var rasist, men derimot helt rasjonell. Det skrives ikke, men antydes dermed at Bjoner var rasist.

Jeg må spørre, hvem var ansvarlig for landets tiltak mot tatere og sigøynere helt inn på 70 tallet? For disse, spilte det antagelig liten rolle om Evang var rasist eller rasjonell? Men bondebevegelsens folk må selvsagt gjennom skjærsilden, for det er forskjell på en fascist og en sosialist, må vite.

Ingenting av det som bringes opp i Nordlunds omtale er galt. Alt fortjener sin plass i historien. Men for å forstå denne må vi vite mer om mennesket Olga Bjoner og hennes samtid. Hun måtte vel hatt sine gode sider siden hun kunne mønstre 30.000 kvinner i Bondekvinnelaget før krigen. Ved det hun gjorde under krigen fantes det vel også positive sider, eller bedrev de 20.000 kvinnene i Nasjonal Samling bare faenskap?

Det som er vel så interessant, er hvordan Bjoner blei bygdenes store kvinneorganisator.

Annonse

Kompleksene sitter dypt i Nationens sine vegger. Selvpining er fortsatt tingen, derfor skrives ikke en eneste positiv setning om hva Olga Bjoner gjorde for bondebevegelsen og norske bygder. I tillegg sorterer en ikke mellom fascisme, nazisme og rasisme. En nevner heller ikke forholdene på bygdene hvor blant annet Bygdefolkets Krisehjelp forsøkte å gjøre noe med statens manglende innsats.

Jeg tror tiden nå snart må være moden for en mer fordomsfri betraktning. Mange av de ting som på 30-tallet og under krigen var kalt fascisme, er i dag helt vanlig – under andre navn. Den korporative stat er på mange måter en foregangsstat i dag, om enn i noe tillempet form ut fra fascismens tanker på 20- og 30-tallet.

Jordbrukets organisasjoner «satte seg» under krigen. Vi fikk blant annet Riksoppgjøret for melk. Navnet holdt seg helt til Øyangens sin tid, hvor det mer liberale ordet Markedsordningen blei innført. Slik kan en ta for seg mange ordninger. Ordningen med offentlig barnebidrag blei innført under krigen. Etter freden bli ordningen hurtig avviklet slik at regjeringen Gerhardsen etter kort tid kunne gjeninnføre den, men nå som en del av Ap sin politikk. Var Gerhardsen da arbeider-fascist? Gerhardsen var for øvrig sommeren 1940 mer konkret i sine tanker om samarbeid med tyske okkupanter enn Bjoner på det tidspunktet.

Olga Bjoner sitt svik var selvsagt å ende opp som leder av NS sin kvinnehird. Dette mer enn å delta i kvinnearbeid generelt. Men hadde regjering og departement lest og lyttet til Olga Bjoner sin rapport avgitt i departementet i januar 1940, hvor hun – basert på sine tyske kontakter etter et besøk i Køningsberg – kunne melde om faren for et tysk angrep på Norge, hadde både hun og Norge kunnet sluppet sin vanskjebne.

Om Nordlund ikke tydeligere kan definere det negative innhold i begrepet agrar-fascist; må jeg som slekts- og ættegransker med en noe begrenset tro på et parlamentariske system som gir oss en regjering basert på at folk fra et parti stemmer på et annet, vel bli å finne innenfor begrepet agrar-fascist?

Vi kjenner Bjoner sitt endelikt. Det som er vel så interessant, er hvordan hun blei bygdenes store kvinneorganisator. Jeg håper biografien kan gi noen svar på dette.

Neste artikkel

Avgjørende WTO-møte for norsk landbruk