Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Myrdyrking, klimagasser og matproduksjon

Et forbud mot nydyrking av myr vil være et kostnadseffektivt klimatiltak og ikke til hinder for å øke matproduksjonen i Norge. De ulempene det måtte medføre for landbruket kan kompenseres til langt lavere summer enn kostnadene ved klimagassutslipp fra nydyrka myr.

Forbud eller ikke?: Stans i nydyrking av myr er et kostnadseffektivt klimatiltak, men har liten effekt i forhold til landbrukets samlede klimautslipp, skriver kronikkforfatterne. Foto: Gry Thunes / Colourbox

Landbruks- og matdepartementet har sendt ut et høringsnotat med forslag om å forby nydyrking av myr. Forslaget har blitt møtt med sterk motstand fra landbrukshold. Det blir blant annet hevdet at et slikt forbud vil ha liten effekt på klimagassutslippene, at noen bønder vil bli hardt rammet, at det vil redusere mulighetene for matproduksjon i Norge og at det bare bør gjelde djup myr.

Som medforfattere av de Nibio-rapportene som har vært lagt til grunn for forslaget, vil vi bidra til å oppklare noen åpenbare misforståelser, og dessuten belyse noen sider som ikke har vært drøftet i rapportene.

Problemet med å nydyrke myr er knyttet til drenering. Når vannet renner bort, slipper oksygen til og karboninnholdet i torva forsvinner til atmosfæren. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) sin utslippsfaktor for dyrket myr er 2,9 tonn CO2 pr. dekar og år, inntil alt er borte. Det tilsvarer om lag utslippene fra kjøring av 1,5 personbil i ett år. Et forbud mot nydyrking av myr vil ha relativt liten effekt i forhold til landbrukets samlede utslipp. For tida ligger aktiviteten i nydyrking av myr på om lag 2000 dekar per år.

• Les også: Miljøorganisasjonen Sabima stiller seg positive til forslaget om forbud mot nydyrking av myr

På den andre siden vil få andre tiltak være like kostnadseffektive. Forslaget er lett å gjennomføre fordi det allerede er søknadsplikt for nydyrking. For hver myr som får ligge i fred, er de økonomiske ulempene små i forhold til miljøfordelene. Hvis landbruket skal kunne unngå å bli sinke i miljøarbeidet, må man akseptere noen omstillinger.

I klimasammenheng er det liten forskjell på djup og grunn myr. Det vi kaller for grunn myr har et torvlag mellom 30 og 100 cm. På 40 års sikt vil dyrking av grunn myr gi nesten like store klimagassutslipp som dyrking av djup myr. Klimaproblemet trenger løsninger innen den tid.

Dyrket myr brukes hovedsakelig til å produsere gras. Men det er i første rekke korn og proteinvekster som er flaskehalsen for matproduksjon i norsk landbruk. Grasarealer har vi trolig nok av i overskuelig framtid. Vi har et betydelig potensial for å øke avlingene. Melkeproduksjonen forventes å bli redusert som følge av lavere konsum og forbud mot subsidiert eksport. Produksjon av storfekjøtt i kombinasjon med melk vil begrenses av antall melkekyr. Det siste året har vi hatt overproduksjon av sau og lam.

For tiden er det bare en sterk økning i ammekuproduksjonen som kan begrunne økte grasarealer. Men kjøtt fra ammekyr har i utgangspunktet svært høye klimagassutslipp. Ved fôring med gras fra myr blir de totale utslippene i størrelsesorden 250 kg CO2-ekvivalenter per kilo rent kjøtt, samme nivå som en biltur fra Oslo til Hammerfest.

Et forbud mot nydyrking av myr vil ha relativt liten effekt i forhold til landbrukets samlede utslipp.

Annonse

Dersom det likevel skulle være nødvendig å øke grasarealet av hensyn til matproduksjonen, har vi store reserver av dyrkbar mineraljord. Og skulle vi oppleve en virkelig krise, hvor nydyrking av myr er nødvendig, kan man selvsagt oppheve et forbud.

• Les også: Utslippene fra landbruket øker

Hva er så konsekvensene for bøndene av et forbud? Hardest rammet blir de som har gjort betydelige investeringer i bygninger og veger med tanke på senere nydyrking av myr ‒ uten å ha fått godkjenning før forbudet trer i kraft. Denne gruppen må antas å være liten og raskt minkende. For de øvrige nydyrkerne er tre motiver aktuelle: Utvidelse av areal, bedring av beliggenhet og bedring av arrondering.

Når en bonde utvider sitt dyrkede areal uten at samfunnet har behov for det, vil annet dyrket areal bli tatt ut av bruk. En gevinst kan likevel bestå i at arealene får lavere driftskostnader samlet sett. Kjøretid på, fra og til jordene vil kunne reduseres. Men kostnadene til nydyrking må også tas med i bildet. Når arrondering skal bedres med nydyrket myr, vil driftskostnadene kunne bli redusert for et vesentlig større areal enn det som blir dyrket opp.

At de potensielle gevinstene ved å dyrke opp myr stort sett må være relativt små, speiles av det lave aktivitetsnivået. Høyere driftskostnader minus sparte investeringskostnader gir ikke spesielt store tap. En ordning for dispensasjon, der gevinstene av nydyrkingen er større enn skadevirkningene av økte utslipp, vil for øvrig fjerne de mest urimelige utslagene av et forbud.

Vi kan ikke med sikkerhet si hvor mye myr som unngår nydyrking etter et forbud. Men vi vet med større sikkerhet at en stans i nydyrking av myr er et svært kostnadseffektivt klimatiltak. Dersom det skal være fri adgang til å nydyrke myr, må dette kompenseres med langt dyrere klimatiltak i landbruket eller i samfunnet for øvrig.

• Les også: Drenering og dyrking av myr kan føre til store klimagassutslipp. Nå har forskerne sett på hvordan man kan begrense utslippene.

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: Nedkjølt klode uten mat