Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Men plogen er ikke død

Bør vi droppe plogen i Norge? Svaret er ikke et klart ja eller nei.

Plogen nå brukes oftere, dypere og på et større areal enn tidligere, skriver kronikkforfatterne. Foto: Maya Hiort Petersen / Colourbox

Sosialantropolog Dag Jørund Lønning formidler at «ploglaust jordbruk kan redde verden» i ei bok som ble lansert på Bryne 17. oktober, en lansering omtalt som det rene vekkelsesmøtet.

Nationen viet plass til en tresiders reportasje 18. oktober, uten at kritiske spørsmål ble reist. Så hva er problemet? Budskapet som formidles er dessverre preget av faktiske feil, der synsing blandes sammen med usystematisk henvisning til forskning.

Plogen er ingen nymotens oppfinnelse: Tidlige former for plog ble utviklet for over 4000 år siden og historikere hevder at dette la grunnlaget for Egypts mangeårige dominans i oldtiden. Plogens utvikling pågår fortsatt. Det som har endret seg mest i Norge er at plogen nå brukes oftere, dypere og på et større areal enn tidligere. La oss gi en oppsummering av kunnskapsstatus om pløying.

Plogen og ugras: Pløying er det mest effektive mekaniske virkemiddelet vi har mot ugras, særlig rotugras. En kan øke effekten mot slikt ugras ved å pløye dypt. Vinterettårige ugras har blitt et tiltakende problem ved plogløs drift, men disse artene kan kontrolleres ved grunn pløying.

Spør enhver øko-bonde om han eller hun kan tenke seg å kvitte seg med plogen, og svaret vil være et rungende nei! Plogløs dyrking i stor skala skjer i dag bare på konvensjonelt drevne bruk, siden all erfaring viser at jordarbeiding uten pløying øker behovet for kjemisk ugrasbekjempelse. I disse dager diskuteres det i EU forbud mot ugrasmidlet glyfosat. Dette vil evt. sette punktum for plogløs drift også på konvensjonelle bruk.

Plogen og livet i jorda: Pløying reduserer mengden av meitemark, dyr som bidrar vesentlig til å opprettholde god jordstruktur. Bakterier og sopp, derimot, er svært tilpasningsdyktige og et rundkast i pløgsla betyr minimalt for trivselen deres.

LES OGSÅ: Når det kommer til ugraskamp, så har jordlivet og meitemarken betydelig verre fiender enn sprøytemidler, skriver Nationen-spaltist Øystein Heggdal.

Mengden mikroorganismer i jorda påvirkes mest av vekstskifte, særlig andelen av eng, samt mengden og typen av gjødsel som tilføres. Plogløs drift gir mer planterester på jordoverflaten og dette fører til overvintring av skadelige sopparter. Disse kan gi økte mengder av mykotoksiner i kornet, særlig i fuktige år og på dårlig drenert jord.

All erfaring viser at jordarbeiding uten pløying øker behovet for kjemisk ugrasbekjempelse.

Annonse

Plogen og erosjonsrisiko: Det er godt dokumentert at høstpløying øker vannerosjon, særlig under snøsmelting på silt- og leirholdige jordarter. Dette er svært uheldig for vassdragene. Ved plogløs dyrking er det funnet betydelig økning i jordas strukturstabilitet, som henger sammen med mer organisk materiale i det øverste jordlaget. Det er imidlertid ikke riktig å sette likhetstegn mellom erosjon og all pløying. Erosjonsrisikoen reduseres kraftig ved vårpløying, der jorda har plantedekke gjennom høst og vinter. Risikoen kan dessuten minskes ved f.eks. kotepløying og bruk av vegetasjonsbelter.

Plogen og jordas moldinnhold: Plogløs drift endrer sjiktdelingen av mold, men har marginal effekt på jordas totale moldinnhold. Tidlige studier som viste gunstig effekt på moldinnholdet ved plogløs drift var basert på grunne jordmålinger, og fikk dermed ikke med seg at økningen i det øvre laget skyldes en omfordeling av mold fra dypere lag.

Nyere studier viser omtrent samme utvikling i det totale moldinnholdet om en har pløyd eller ei. Økt moldinnhold i øvre lag kan gi bedre jordstabilitet der, men det fører ikke til økt karbonlagring.

Plogen og jordstrukturen: Gjentatt pløying til samme dybde gir plogsåle som kan hemme rotvekst og vanninfiltrasjon. Ved plogløs drift finner vi en liknende økning i jordtetthet høyere i matjordlaget. Økt meitemarkaktivitet motvirker uheldige virkninger av dette, men i perioder med mye nedbør har vi likevel sett vekstskader på upløyd jord som trolig skyldes luftmangel.

Tettere jord uten pløying gir større risiko for lystgasstap, men forskning i andre land har ikke gitt entydige svar på hvorvidt dette skjer. Pløying om våren gir mye klump i såbedet, og på stiv leirjord har avlingsnedgang blitt påvist. Problemet kan trolig begrenses ved grunn vårpløying. Til dette er det utviklet en spesiell plogtype med høy arbeidskapasitet.

Utviklingen i jordas moldinnhold i Norge: Endringer i jordas moldinnhold skjer når bruken av jorda endres, som ved forandringer i vekstskiftet. De siste tiårene er moldtap registrert i mange land, også i Norge. På Østlandet skyldes det overgangen fra et blandingsjordbruk med mye husdyr, eng og bare litt åpen-åker, til et jordbruk med mer eller mindre monokultur av korn og årlig pløying. Åpen-åkervekstene legger igjen mindre karbon i jorda i form av planterester og døde røtter enn eng gjør. Dessuten tilføres mindre husdyrgjødsel ved slik drift.

Bør vi droppe plogen i Norge? Svaret er ikke et klart ja/nei. Det er gode grunner til å pløye der en har mye ugras og planterester eller hvor det har oppstått kjøreskader på fuktig jord. Men det er ikke alltid nødvendig å pløye hvert år, og på erosjonsutsatte areal er alternative pløyemetoder aktuelle, som vårpløying, kotepløying osv. Selv om en bare dyrker eng, vil det være gunstigst å fornye enga ved pløying for å sikre etableringen av yterike arter.

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: Nedkjølt klode uten mat