Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Med splid skal folket vinnes

Du vet det er valgkamp når Sylvi Listhaug terger på seg KrF-ledere, statsministre og gråstein. Listhaugs metode kan bli hennes egen bane.

Belastning: Sylvi Listhaug er regjeringens mest omtalte statsråd. Men også dens største belastning på det borgerlige samarbeidet. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

Tenk, det er straks fire år siden vi fikk vårt første listhaugsjokk. Da ble hun utnevnt til landbruksminister i den nye Solberg-regjeringen. Rett nok var hun odelsjente fra et melkebruk på Sunnmøre, og hadde sånn sett en tilknytning til næringa hun ble satt til å forvalte. Likevel skapte utnevnelsen furore.

Hun var på det tidspunktet først og fremst kjent fra sin gjerning som byråd i Oslo, samt som PR-rådgiver i det omdiskuterte byrået "First House". I Oslo hadde hun for lengst gjort seg bemerket som en stridbar politiker. Blant annet med å advare homofile mot å danse halv- og nesten helnakne i Oslos gater under "Skeive dager". Det ville neppe styrke saken deres, mente hun. Uttalelsen lot hun falle til tross for at hun utmerket godt visste hennes egen homofile byrådsleder Erling Lae skulle delta i paraden.

Det er sånn hun driver politikk. Hun legger uttalelsene sine helt på kanten. På den måten vet hun at hun får oppmerksomhet. At provokasjoner vil støte mange fra henne er ingen bekymring. Det som vekker sinne blant noen, vil begeistre andre – folk som har tenkt noen av de samme tankene, og som kanskje også har opplevd å bli kritisert dersom de har prøvd å sette ord på dem. Endelig er det noen som våger å si det de selv tenker!

Målet til Listhaug er ikke å overbevise flest mulig om at hennes løsninger er de beste. Det gjør ikke noe om 70 prosent av velgerne blir forarget dersom 30 prosent elsker henne. Når hun går i debatt, er ikke hensikten å vinne den med gode argumenter, men å fôre tilhengerne sine med det de liker aller best: Knivskarpe angrep på politiske motstandere.

Da Listhaug ble utnevnt til landbruksminister, visste vi langt på vei hva vi fikk. Odelsjenta hadde fra før karakterisert landbrukspolitikk som kommunisme og omtalt markedsordningene som galskap. "Hvorfor velge akkurat henne, om hensikten ikke er å blåse til strid", spurte jeg i en kommentar da Listhaug overtok nøklene til departementet.

Det var min til da mest opplagte politiske analyse. Det ble strid. Som kommentator Matias Fischer i Bergens Tidende skriver i sin nye bok om Listhaug, "Kors på halsen", fikk hun sitt gjennombrudd på den rikspolitiske arenaen gjennom det uforsonlige bruddet i jordbruksoppgjøret i 2014. Hun var i sitt ess da hun konfronterte 5000 bondedemonstranter foran Stortinget. Retorikken ville neppe overbevise noen som var uenige, men de som allerede var kritiske til bøndene, fikk en helt i landbruksministeren. "Endelig var det noen som sto opp mot disse kravstore subsidieslukerne, kunne de tenke", skriver Fischer.

Listhaugs metode er overmåte effektiv. Hun er denne regjeringens desidert mest omtalte statsråd.

Oppsummert

Valgkamp

1 Det er valgkamp, Sylvi Listhaug har allerede terget på seg KrF-lederen og sin egen statsminister.

Metode

2 Listhaugs mål er ikke å overbevise flest mulig om at hun har rett, men å fôre sine tilhengere med det de vil ha.

Belastning

3 Lishaugs metode er effektiv for å oppildne egne fans, men går på bekostning av politisk gjennomslag og borgerlig samarbeidsklima.

Annonse

Da hun senere overtok innvandrings- og integreringsdepartementet rendyrket hun stilen. Politiske motstandere var "godhetstyranner", asylsøkere ble "båret på gullstol" og kritikere som reagerte på retorikken endte opp som "hylekor". Alt skulle deles og likes på Facebook.

Listhaugs metode er overmåte effektiv. Hun er denne regjeringens desidert mest omtalte statsråd. Hun har bygd seg opp en massiv tilhengerskare. De som elsker henne, elsker henne så høyt at det skal bli vanskelig å komme forbi henne den dagen partileder Siv Jensen søker avløsning.

Men metoden har sine politiske omkostninger. Listhaug trosset statsminister Erna Solbergs uttrykte ønske om å søke et bredt asylforlik da flyktningene strømmet inn til landet, men insisterte på fremme alle innstrammingsforslagene enkeltvis. På den måten fikk Frp synliggjort sin strenge primærpolitikk. Ulempen var at innstramningene trolig ble mindre omfattende enn et forlik ville gitt. Med andre ord: Mer støy, mindre gjennomslag.

Dessuten er Listhaugs stil en belastning for det borgerlige samarbeidet. Det fikk vi demonstrert til fulle i duellen mellom henne og KrF-leder Knut Arild Hareide i NRKs politiske kvarter denne uka. Det er sjelden vi hører Hareides utilslørte sinne for åpen mikrofon. Det gjorde vi nå. At Listhaug etter debatten mente Hareide "sleiker imamer oppetter ryggen" bidrar neppe til samarbeidsklimaet.

Nå har Listhaug fått refs av statsministeren. Vi vet, via VG, at de to har vært i tottene på hverandre før. Erna Solbergs store visjon er et bredt borgerlig samarbeid. Hvor lenge får Listhaug stå i veien for denne visjonen? Sylvi Listhaugs "suksess" kan også bli hennes bane.

Neste artikkel

Fra skogkrise til kunnskap