Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mariano Rajoy bør avsettes

Demonstrantene i Katalonia strakk armene i været i protest mot sentralmakten i Madrid og opprørspolitiet. Politiet svarte med knyttnever i demonstrantenes mellomgulv, slag med batonger - og gummikuler.

Brutalitet: Statsminster Mariano Rajoy sendte opprørspoliti for å banke katalanerne til lydighet. Foto: Manu Fernandez, AP/NTB scanpix

Bildene fra Katalonia søndag viste pensjonister med blødende sår, folk som lå i fosterstilling på gata for å verne seg mot batongene – og brannmenn som ble banket opp av politi da de forsvarte medborgere. 850 sivile katalanere ble skadet.

Selvsagt «minner det om» Francisco Francos fascistregime. Det er samme framgangsmåte som den fascistiske diktatoren brukte. Tukt og vold. Og statsminister Mariano Rajoy fra det mørkeblå partiet Partido Popular (PP) forsvarer politivolden med den største selvfølgelighet.

Statsminister Rajoys initiering og legitimering av politivolden mot egne borgere, er opprørende og forkastelig, og ikke helt overraskende. Rajoy og hans høyreregjering har de siste åra vist flere totalitære trekk.

Det startet for alvor da PP-regjeringa innførte «Ley Mordaza», «Knebleloven», som begrenser borgernes ytringsfrihet kraftig. Loven gir fengsel og skyhøye bøter for deltakelse i fredelige demonstrasjoner. PP fikk vedtatt loven i forrige periode, da partiet hadde flertall i parlamentet. Statsminister Rajoy ville stoppe de mange demonstrasjonene mot regjeringas kutt-politikk. Han skaffet seg hjemmel til å sette politi inn mot demonstranter, til å politilisere politiet, men han klarte ikke å kneble folkets røst helt.

«De indignerte» som protestbevegelsen kalte seg, demonstrerte mye i tida før Knebleloven kom. Da var det også høysesong for å kaste folk på gata. Arbeidsløsheten økte, trygdene ble kuttet, og mange kom i prekære og fortvilte situasjoner. En av de mange som deltok i demontrasjonene og i husokkupasjonene var Ada Colau i Katalonia.

Protestbevegelsen fikk sin fortsettelse i partiet Podemos («Vi kan»). I allianse med Isquerda Unida, «Forente Venstre», fikk de over 16 prosents oppslutning i valget i fjor. Demonstrantene Rajoy ville kneble, kritiserer nå statsministeren fra parlamentets talerstol. Der kan de ikke fengsles. Ikke ennå. Rajoy og hans folk omtaler de folkevalgte fra Podemos/Forente Venstre konsekvent som «terrorister». Propagandaen fra Rajoy og PP har i mange tilfeller vært en fasciststat verdig.

«Det er samme framgangsmåte som den fascistiske diktatoren Francisco Franco brukte: Tukt og vold.»

Oppsummert

Ikke overraskende

1 Politivolden og brutaliteten mot egne borgere i Katalonia, er opprørende og forkastelig, og ikke helt overraskende.

Totalitære trekk

2 Statsminister Rajoy og den mørkeblå PP-regjeringa har vist totalitære trekk tidligere. Ikke minst da de innførte Knebleloven og satte inn Guardia Civil i arbeidskonflikt.

Håp

3 Det kan være håp om at sosialdemokratene, PSOE, og opposisjonen samler seg, og avsetter Rajoy.

Annonse

Under en arbeidskonflikt ved flyplassen El Prat i Barcelona i sommer, satte PP-regjeringa inn Guardia Civil, politiet som sorterer under forsvaret. Da sikkerhetsvaktene ved flyplassen ble pålagt fire timer lengre arbeidstid uten å få høyere lønn – samtidig som det private sikkerhetsselskapet økte sin fortjeneste – ble det konflikt. PP-regjeringa beordret Guardia Civil til å gjøre de streikende sikkerhetsvaktenes arbeid, slik at streiken ikke skulle få effekt. Politisert politi hører ikke hjemme i et demokrati.

Politifolk i Guardia Civil ga klart uttrykk for at de ikke likte å bli satt inn i konflikten ved El Prat. I Katalonia banket politiet villig løs på sivile borgere, tilsynelatende uten betenkeligheter. Enkelte kommentatorer mener årsaken er at irritasjonen over katalanernes arroganse er stor i andre deler av Spania. Det kan være noe i det. Talspersoner for de katalanske partiene som ivrer aller mest for løsrivelse fra Spania, kan framstå som arrogante, med en «vi er bedre og rikere enn resten av Spania»-holdning. Likevel blir den forklaringen alt for enkel. Sentrum-periferi-konflikten i Spania er sterk, og gammel. Franco skjerpet konflikten kraftig gjennom sin sentraliseringspolitikk. Han forbød for eksempel alle andre språk enn det de snakket i Madrid, kastiljansk. Katalansk, baskisk og galisisk ble forbudt.

Til tross for at katalanerne er delt i synet på hvor mye uavhengighet fra Madrid de bør ha, er det store flertallet enige om at de må få lov å si sin mening i en folkeavstemning. Statsminister Mariano Rajoy og PP-regjeringa er uenige, og valgte den fascistiske metoden – brutalitet og tvang – framfor dialog.

«Det er helt uakseptabelt at politiet brukes mot en befolkning som bruker sin rett til å stemme, mot folk som er fredelige og forsvarsløse», sa Ada Colau søndag. Nå er Colau borgermester i Katalonias hovedstad, Barcelona. Hun representerer det katalanske Podemos. Hun krever statsminister Mariano Rajoys avgang. Det gjør også ledelsen i Podemos og Forente Venstre. Det er forståelig.

Rajoy regjerer med støtte fra det lyseblå partiet Ciudadanos og på nåde fra sosialdemokratene, PSOE. Pedro Sánchez gikk til valg på «no es no», «nei er nei» - til samarbeid med PP. Nå er han er tilbake som leder i PSOE. Det kan være håp om at PSOE og opposisjonen samler seg, og avsetter Rajoy. PP-regjeringas brutalitet og totalitære trekk skremmer langt ut over Spanias grenser.

Neste artikkel

Olga Bjoner - voldtatt i norsk fangenskap