Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Listhaugs grandiose selvbilde

Sylvi Listhaug vet å sette seg selv i begivenhetenes sentrum. De partiene som snakket mest om henne i valgkampen, gjorde det dårligst, fastslår hun.

I Arbeiderpartiet er selvransakingen etter et dårlig valgresultat i full gang. Over 9000 medlemmer og nær 70 lokallag har deltatt i partiets evaluering av en valgkamp som kulminerte med en nedgang på 3,5 prosentpoeng. Hovedkonklusjonen er allerede klar ifølge partisekretær Kjersti Stenseng: Det politiske prosjektet Ap gikk til valg på var for utydelig.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug deler formodentlig ikke denne oppfatningen. Ifølge henne handlet Aps tilbakegang mest om Sylvi Listhaug: «Jeg var sikker på at de partiene som brukte meg som skyteskive ville tape på det. Og det fikk jeg jo rett i. De som snakket mest om meg gjorde det dårligst», sier hun i et intervju med Dagbladet.

Listhaug har en forunderlig evne til å få det meste om å handle om henne. Nå også den norske valgkampen. Intet mindre.

Statsråden har rett i at Ap gjorde et nummer ut av hennes PR-stunt i Rinkeby i Sverige, samt retorikken hun har ført overfor både asylsøkere og de som mener vi kan ta imot flere mennesker på flukt. Hun har også rett i at Arbeiderpartiet gjorde et dårlig valg. Men det betyr jo ikke at det er en sammenheng mellom de to tingene.

SV gikk nemlig fram med 1,9 prosentpoeng. Alle som fulgte med i valgkampen fikk trolig med seg at SV var minst like kritisk til Listhaugs retorikk som Ap.

Oppsummert

Kritikk

1 Sylvi Listhaug påpeker at de partiene som snakket mest om henne og hennes retorikk, var de som gjorde det dårligst i valget.

Logikk

2 I så fall har denne «Listhaug-effekten» undergravd regjeringens styringsmulig-heter fordi den svekket KrFs og Venstres oppslutning.

Analyse

3 Listhaugs analyse sier mye om hennes grandiose selvbilde.

Annonse

Om vi likevel følger Listhaugs Jeppe-logikk, kan vi jo vurdere valgets andre store tapere; Venstre og KrF. Begge partiene havnet faretruende nær sperregrensen, og begge har vært kritisk til Listhaugs statsrådsgjerning. Hvis vi legger Listhaugs teori til grunn, har Listhaug-effekten i så fall bidratt til å undergrave regjeringens styringsmuligheter fordi det parlamentariske grunnlaget ble svekket med støttepartienes tilbakegang.

Hvis man kan tillate seg å hevde at ikke alt i norsk politikk handler om Sylvi Listhaug, er det grunn til å anta at Aps tilbakegang skyldes flere årsaker. Partiets medlemmer tror det handler om manglende tydelighet. Noen hevder at partiet ikke traff med hovedstrategiene sine. At sentrale Ap-politikere fikk seg til å kritisere statsråd Listhaug, har neppe hatt betydning.

Når det gjelder å mobilisere egne velgere i Frp, har Listhaug antakeligvis hatt større effekt. Rinkeby-utflukten og retorikkdebatten kan ha lokket flere Frp-sympatisører til valgurnene. Det var viktig for regjeringen.

Listhaugs valganalyse sier mye om hennes analytiske evner. Men mest om hennes grandiose selvbilde.

Neste artikkel

Manglende skredbevissthet