Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kultur påvirker valg av bosted

Kommuner som satser på kultur påvirker tilflyttingen. De får ikke flere innbyggere, men de får flere med høyere utdanning.

Kulturtilbud: Å skape en attraktiv kommune har mange dimensjoner, og kultur er bare en av disse. Likevel ser det ut til at kultur påvirker hvem som flytter til en kommune, skriver kronikkforfatterne. Foto: Siri Juell Rasmussen

Det viser en ny studie gjort av Telemarksforskning i samarbeid med Kunnskapsverket – Nasjonalt senter for kulturelle næringer. De nye funnene bygger på data fra tidligere undersøkelser gjennomført av Telemarksforsking.

Lenge har satsing på kultur og et godt kulturtilbud blitt sett på som et bra verktøy for å skape og beholde et steds attraktivitet. En av de fremste internasjonale forskerne og eksponentene for dette synet er den canadiske samfunnsgeografen Richard Florida, som i sin internasjonale bestselger fra 2002 «The Rise of the Creative Class» mente å ha funnet svaret på hvorfor noen steder og byer gjør det bedre enn andre.

Hovedtesen hans var at disse stedene har en overrepresentasjon av kreative, talentfulle og ikke minst åpne mennesker – noe han i en samlebetegnelse kalte for Den kreative klasse.

Her redegjorde han for hvordan de som arbeider i kulturelle og kreative næringer (som han kalte bohemer) sammen med andre høyt utdannede, påvirket et steds attraksjonskraft. Disse er lydhøre overfor nye ideer, trives med mange tilbud og mangfold rundt seg.

Dette tankegodset har i snart to tiår inspirert utallige norske kommuner, steder og byer i arbeidet med å utvikle sin attraksjonskraft. Men på tross av disse innsatsene, mer forskning, mange debatter og sterke meninger har vi hatt for lite eksakt kunnskap om hva som skaper attraktivitet.

Derfor var overraskelsen (og skuffelsen) for mange stor da en studie fra Telemarksforskning i 2012 ikke kunne påvise at kultur påvirket kommuners attraktivitet (TF-notat 1/2012 – Skaper kultur attraktive steder?). Det var ikke mulig å finne noen sammenheng mellom hvor mye en kommune brukte på kultur og befolkningsvekst. «Ingen av analysene viser at kultur har en statistisk signifikant påvirkning på nettoflyttingen», heter det i rapporten.

Den nye studien fra Kunnskapsverket og Telemarksforskning gir et langt mer nyansert svar enn tidligere, selv om hovedkonklusjonen fra forrige rapporten står seg: Det er ikke belegg for å si at kommuner med mye kultur trekker til seg innbyggere i større grad enn kommuner med lite kultur.

Men fem år med nye data og litt mer raffinerte analyseverktøy, viser det seg at kultur likevel har en påvirkning på hvem som flytter til et sted. Kommuner som satser på kultur og bruker relativt mye på dette feltet, tiltrekker seg innflyttere med høyere utdanning. I de ti kommunene som plasserte seg høyest på kulturindeksen i 2015 hadde 39 prosent av den yrkesaktive befolkningen minst tre års høyere utdanning. I de ti kommunene med lavest plassering på kulturindeksen var tilsvarende andel 20,3 prosent.

I kommuner med mye kultur er utdanningsnivået hos arbeidstakerne høyt.

Annonse

Kan dette skyldes at kultursektoren ansetter folk med høyere utdanning? Til en viss grad stemmer nok dette, men det gir ikke hele forklaringen. Det viser seg at selv om man må pendle ut av kommunen på grunn av jobb, velger folk med høyere utdanning «kulturkommuner». Kommuner med mye kultur har et høyere utdanningsnivå hos de som bor i kommunen og pendler til et annet sted. Dette er personer som har valgt å bo i kommunen, selv om de arbeider i en annen kommune.

Dermed kan det se ut til at personer med høy utdanning flytter til kommuner med et godt kulturtilbud, og ikke i så stor grad velger bosted ut fra arbeidsplass. Vi ser også at kulturkommuner har høyere boligpriser, noe om også indikerer at stedet er attraktivt.

Vel så interessant er at kommunens øvrige næringsliv nyter godt av å være i en kommune som satser på kultur. I kommuner med mye kultur er utdanningsnivået hos arbeidstakerne høyt, noe som igjen viser seg å være gunstig for innovasjon og konkurransekraft.

Et næringsliv preget av arbeidstakere med høyt utdanningsnivå, kan både skyldes næringsstrukturen, det vil si at det er mange arbeidsplasser i kompetanseintensive bransjer der det etterspørres arbeidskraft med høyere utdanning, men også et generelt høyere utdanningsnivå bransje for bransje om man sammenligner andre kommuner.

Det er rimelig å anta at slike steder har større søknad til ledige stillinger fra personer med høyere utdanning. Vi ser også at kommuner med mye kultur har en næringsstruktur med bransjer og sektorer som tilsier et høyere utdanningsnivå. Selv om man justerer for næringsstrukturen er det fortsatt en sterk positiv sammenheng med utdanningsnivå.

Det betyr at i kommuner med mye kultur, vil det være flere ansatte i høykompetansebransjer, samt et høyere utdanningsnivå i det øvrige arbeidslivet. Dette gjelder både for privat og offentlig sektor.

Vi vil like fullt være forsiktig med å anbefale og bruke kultur enøyd for å få inn attraktive tilflyttere til kommunen. Hvordan skape en attraktiv kommune har mange dimensjoner, og kultur er bare en av disse. Det kan like fullt se ut til at kultur påvirker hvem som flytter til kommunen, selv om det i mindre grad påvirker hvor mange.

Neste artikkel

Sp inviterer til forsvarsallianse