Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF-ere mistrives i Høyres selskap

I KrF-kommunen Aremark er grasrota i partiet lei av høyrevridning og dårlig kommuneøkonomi. Nå kommer kravet om at KrF slutter seg til venstresiden.

Aremark: – Vi må ikke glemme å lytte til dem vi representerer. Jo høyere opp man kommer i systemet, jo raskere ser det ut til at man glemmer det, sier Tore Johansen, KrF-ordfører i Aremark.

Det er ikke første gang han kritiserer både dem som leder partiet og regjeringspartneren Høyre. Johansen blir regnet som en frittalende mann, men også som en representant for grasrota i KrF. Nå er han igjen bekymret for partiet som han har vært medlem av i nærmere 30 år. KrF-bastion på grensen

– Jeg frykter tankegangen om at alt skal privatiseres. Det offentlige mister kompetanse på område etter område mens ansvaret blir flyttet over til dem som har som mål å tjene penger, sier Tore Johansen (57).

– Tore Johansen er frimodig, som man sier i kristne kretser. Han tør å si det han mener. Han er jovial og folkelig og snakker med sine sambygdinger. Det gjør ham populær, sier Anders Wold, ansvarlig redaktør i Halden Arbeiderblad.

Han er ordfører i skogkommunen Aremark i indre Østfold, der bedehusene ligger tett. Bygdene i grenseregionen gikk gjennom en kristen vekkelse på 1930- og 1940-tallet. De politiske konsekvensene er at KrF har mellom 15 og 35 prosent oppslutning, noe som har vært med på å sikre Østfold KrF en plass på Stortinget siden 1945. Selv er Tore Johansen med i Norsk Luthersk Misjonssamband.

Da Nationen kom på besøk, ringte han Kent Fossheim (34) og ba ham være med. Fossheim er ingeniør ved et mekanisk verksted i Halden, aktiv i en pinsemenighet, tidligere kommunestyrerepresentant og fortsatt KrF-medlem. De har begge vært partimedlemmer i mange år, og begge er bekymret for kursen partiet har valgt. Gikk ut mot eget parti

– Jeg hadde egentlig sett at KrF gikk ut av regjeringen så lenge partiet gir etter for det Høyre står for. Høyre utfordrer KrFs verdier, sier Kent Fossheim.

Det er ikke sprit og homofili de har i tankene, men noe så prosaisk som sentralisering og dårlig kommuneøkonomi. Første gang Tore Johansen for et par år siden gikk ut offentlig mot KrF-ledelsen, var det for å advare mot følgene av den skrale kommuneøkonomien.

Ved kommunevalget i fjor gikk lokallaget til valg på et program der de gikk mot regjeringens politikk. Der het det at Aremark KrF ville arbeide aktivt for at sentrale myndigheter ikke skulle endre vilkårene som sikret levende bygder og innbyggernes velferd.

– Nå skjer veksten i byene i stedet for på bygda. Den spredte bosettingen gjør at vi har et veldig mangfoldig samfunn, men nå er jeg bekymret for at bygdene blir oversett, sier Kent Fossheim.

I dag har kommunen og lokalmiljøet både posthus, ligningskontor, sykehjem og skole. Men med 1500 innbyggere passer kommunen dårlig inn i Høyre-leder Erna Solbergs kart over framtidens Kommune-Norge.

Annonse

De to KrF-erne ser med gru på grensebygda Kornsjø, som var egen kommune tidligere. Men etter at kommunen ble slått sammen med Halden og jernbanestasjonen lagt ned, er det stille i bygda.

– De som fortsatt bor i Kornsjø, bor der på trass, sier Fossheim. Rødt, gult og grønt

I stedet ønsker de seg et politisk kursskifte. I flere kommuner i Østfold samarbeider KrF gjerne med Ap. I både Aremark og nabokommunen Marker har KrF ordføreren og Ap varaordføreren. I Fredrikstad regjerer de to partiene sammen.

– Jeg vet ikke om vi er spesielt radikale her. Men vi har en sterk bevissthet om samfunnet og det å verne om en liten kommune, sier Tore Johansen.

Av taktiske grunner er han skeptisk til at KrF skal gå ut av regjeringen nå, omtrent ett år før stortingsvalget. Men etter 2005 vil han ha KrF inn i en koalisjon med Ap, Sp og eventuelt SV.

– Jeg beklager bruddet med Senterpartiet og jeg mener vi burde samarbeide med Ap.

– Men Ap og SV vil fjerne kontantstøtten. Er du ikke redd for at en slik hjertesak blir ofret?

– Nå mener jeg at kontantstøtten ikke har vært helt vellykket fordi den delvis blir brukt til å betale dagmammaer. Men jo, det er et problem, det. Men der man har vilje til å finne en løsning, der finner man som regel det.

– Men først og fremst trenger vi en sak. Vi fikk det ikke ved forrige valgkamp, og jeg er redd vi ikke får det ved neste valg heller. Bedre vilkår for friskoler og økt uhjelp er vel og bra, men det frir bare til kjernen av KrF-velgere på 5-6 prosent. Resten av våre potensielle velgere stemmer ikke på oss hvis vi ikke har en sak de tiltrekkes av, legger han til.

Neste artikkel

Mel fra prestefrue-legat i 395 år