Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kav katolsk kjøpefest

I dag for 500 år siden startet Martin Luther reformasjonen. Kveldens feiring blir ikke helt som han så for seg.

Pavelig: Den norske kirken fester med plast, sukker og katolisisme, skriver kommentatoren. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix.

La de små barn komme til meg, heter det vakkert i Markusevangeliet. Men hva skal de finne på der? Den norske kirken er tuftet på tro, ikke gjerninger. Det er ikke et godt utgangspunkt for å tekkes aktive barn. Det trengs et opplegg.

Hva med å leke litt med populærdramaets former? Apostel-idol (hvem er din favoritt, Peter eller Tomas?), 40 minutters prøvelser (ekstremsport-løype som gjenskaper israelsfolkets år i ørkenen) eller Hele Norge baker nattverdsbrød? Slikt kunne fenge barn og foreldre til kristelig refleksjon.

Men nei. Når den protestantiske kirken skal gjøre døren gøy og porten blid for de små, klarer den å velge to spesifikt katolske ritualer.

Karnevalet var egentlig et livat oppspill til den felles fasten i katolsk tid. Rimeligvis forsvant skikken med den fargeløse individorienterte reformasjonen.

I bedehusenes og torskelevertranens etterkrigs-Norge kom fargene og karnevalet tilbake, via lettkledte NRK-reportasjer fra Rio de Janeiro. Det var nok slikt Einar Førde tenkte på da han sa i debatten om fargefjernsyn at «synda er komen til verda, men me vil ikkje ha ho i fargar».

Faste som samfunnsfenomen eksisterer i dag bare som individuell kroppsrenselse akkompagnert av grønn te. I kirken er karnevalet imidlertid blitt fast inventar, nå som inngangssakrament for barna.

Men først er det halloween. Den har heller ikke særlig med opprinnelsen å gjøre lenger. Både helgenene og allehelgensfesten ble ble avskaffet i Norge i 1537, av... han Luther, ja. Han vi egentlig skulle feiret i kveld.

Etter et par århundrers seig avvenning (sankt Nikolas-figuren i Eidsborg ble båret i prosesjon ut av kirken helt til rundt 1750) ble allehelgen en kristen dag for våre egne, jordiske døde. Helt til Onkel Sam tok over popkulturen og ga oss halloween.

Kirker over hele landet inviterer i kveld til halloween-feiring, med kostymer, skummel mat, mørkelek og tatovering. Sande menighet har leid inn tryllekunstner. Slik minnes vi... ja, hva da? Vi skal sanse forskjellen på mørket ute og Guds lys i kirken, heter det fra småsvette barne- og ungdomsarbeidere. Og da er det sannelig bra at vi har halloween. Det finnes jo ingen annen barnevennlig kristen høytid mettet med lys- og mørkesymbolikk.

Kirken har et anstrengt historisk forhold til hekser. Men i kirker landet rundt, som i Farsund misjonskirke, er heksene svært velkomne i kveld. Slik minnes de brente sjeler, i barnetog med kost og kroknese langs kirkebenkene. Det er uvisst hva dagens hekser, som kalles naturmedisinere, rødstrømper, karrierekvinner og Elin Ørjasæter, mener om seremonien.

«Kirken kårer fortsatt prinsesser og kjønnsroller av Guds nåde, og adopterer katolske forbruksfester.»

Oppsummert

Historieløst

1 De små barn hører den norske kirken til. Pavekirkens ritualer gjør det ikke.

Lettvint

2 Forsøket på å gi halloween og karneval nytt kristent innhold strander i sukker og støy.

Utdatert

3 Kirkens barnefester fremmer forbruk og gamle kjønnsrollemønstre vi ellers tar avstand fra.

Annonse

En del menigheter forbyr skumle kostymer, uten å forklare om dette skyldes liturgiske eller andre hensyn. I Bamle oppfordres småpikene til å komme som prinsesse, ikke heks. Opplæringen til kvinners tradisjonelle rollevalg, enten hore eller Madonna, starter tidlig. Det er derfor Vikåsen barnehage i Trondheim har kuttet ut hele utkledningsgreia.

– Mange jenter er utkledd som prinsesser og gutter er utkledd som Spiderman. Vi ønsker ikke å forsterke kjønnsstereotypier, begrunner barnehagen overfor Adresseavisen.

– Mange barn kommer med for eksempel prinsessekjoler som er kjøpt i lekebutikker. Hvis noen ikke har en slik type kostyme, så blir det kommentert av andre barn, sier barnehagestyrer Renate Kvivesen.

Kirken kårer fortsatt prinsesser og kjønnsroller av Guds nåde, og adopterer katolske forbruksfester som fadderbarn. På dagtid angriper kirken oljeproduksjon og forbrukersamfunn, og ansetter kvinnelige biskoper. På kveldstid er det kjønnsrolle- og polyesterparty i eget hus, made in Taiwan.

Vi som er foreldre, kan ikke annet enn be om at våre små Frankensteins og Monster High-frøkener ikke skremmer hjerteinfarkt på sørgende på vei til kirkegården i kveld. Og at kostymet ikke tar fyr ved alterlyset.

Var det virkelig slik de små skulle komme til Luthers gudshus?

Neste artikkel

Høyre, venstre og... tja.