Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kampen mot klorkyllingen

Folkelig motstand: Demonstrasjon mot «Transatlantic Trade and Investment Partnership» (TTIP) i Berlin.

Norge har oppdaget klorkyllingen. Når debatten lander på middagsbordet, forstår vi at den transatlantiske frihandelsavtalen TTIP ikke kan overlates til agrolobbyister og handelsjurister.

Mat er et nøkkeltema i forhandlingene om TTIP. Forbrukerrådets direktør Randi Flesland advarer sammen med direktøren for den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC mot dårligere mattrygghet. De frykter flere antibiotikaresistente bakterier, kjøtt produsert på veksthormoner og klonede dyr og mer genmodifisert mat.

Dessuten frykter de altså kylling badet i klor. I USA er det vanlig prosedyre å dyppe kyllingen i et klorbad for å drepe bakterier før den sendes på markedet. Behandlingen er forbudt i EU, hvor det er mer fokus på hygiene i selve produksjonsprosessen. I USA er det sluttproduktet som teller.

Klorkyllingen er blitt selve symbolet for den brede europeiske motstanden mot TTIP. Noen er redd det leder oppmerksomheten bort fra andre sider av avtalen. Som det at konserner kan saksøke land dersom profitten påvirkes ved innføring av strengere regler for miljø og matsikkerhet. EUs handelskommissær Karel de Gucht sier dessuten at klorkylling ikke er på agendaen. Det forsikres stadig EUs standarder ikke skal endres.

Risikoen er en gradvis utvanning. I stedet for harmonisering er det snakk om gjensidig godkjennelse av standarder. Da kan EUs forhandlere si at de har forsvart EUs regelverk. Presset for endring vil komme seinere når konserner i land med løsere regler vinner konkurransen.

Ingen får vite hva forhandlerne kommer fram til. Alt er hemmelig. Når journalister kommer med en avsløring, blir den straks dementert, men uten dokumentasjon. EU har nettopp ferdigforhandlet en tilsvarende handelsavtale med Canada. Medlemslandene i EU har fortsatt ikke fått avtaleteksten.

Her sitter alle på gangen. Ingen kan svare sikkert på hvor mye TTIP vil påvirke Norge via EØS-avtalen. Vi vet ikke om det eventuelt må åpnes for klorkylling, klonkjøtt og kjøtt med veksthormoner og resistente bakterier. Aldri har det vært mer malplassert å hevde at Norge ikke kan påvirke fordi vi ikke er med i EU. I TTIP-forhandlingene holdes de fleste utenfor.

Norge vet også alt om hvordan EØS-avtalen har endret seg underveis. Forsikringene fra 1994 er forlengst utdatert. Også TTIP skal være en såkalt dynamisk avtale.

«I EUs frihandelsforhandlinger med USA er det ikke bare Norge som sitter på gangen.»

Oppsummert

1 Klorkyllingen er blitt selve symbolet på europeisk motstand mot TTIP.

2 At 2014 er utropt til familielandbrukets år, synes ikke å spille noen rolle i TTIP-forhandlingene.

3 Handelspolitikken undergraver det møysommelige arbeidet med å berge antibiotikanens medisinske effekt.

Annonse

Den folkelige motstanden er sterk på begge sider av Atlanteren, men først og fremst i EU. Mat og landbruk er nøkkeltema i protestene. Det advares om at det som fortsatt er igjen av familielandbruk, vil bli utradert når det blir fri flyt av produkter fra amerikanske kjøttkonserner. Økt klimabelastning er en annen innvending mot fri flyt.

I USA er gjennomsnittsbruket 15 ganger større enn i EU. Verdens største svineprodusent, aksjeselskapet Smithfield, ligger i USA. Der blir det daglig slaktet over 100.000 griser. At 2014 er familielandbrukets år, spiller ingen rolle i TTIP-forhandlingene.

Dyr som slaktes på samlebånd, har ikke beitet gras eller hatt tryne og nebb i jorda. Også europeiske kjøttkonserner ønsker fri flyt. Dyrefabrikker både i EU og i USA blir anklaget både for å neglisjere dyrenes velferd og for å gi antibiotika for å fremme vekst og forebygge sykdom.

Overforbruk av antibiotika i medisin og husdyrhold fører til resistente bakterier. Alle nyhetsartiklene i sommer om resistens har vært
en vekker. Den offentlige rapport-en som ble lagt fram igår, minner om at det bare i Europa er 25.000 som dør hvert år av antibiotikaresistens.

Det er derfor lett å forstå at forbrukere og vanlige bønder protesterer mot at dyrefabrikker får monopol på verdens kjøttproduksjon. Fri flyt av kjøtt kan umiddelbart gi lavere matpriser, men prisen for samfunnet og enkeltmennesker kan bli høy. Klorbad er ren symptombehandling.

Handelspolitikken i verden undergraver det møysommelige arbeidet med å berge antibiotikaens medisinske effekt. Nå når debatten om klorkylling har havnet også på norske kjøkkenbenker, begynner vi kanskje å tenke oss om.

Men det hjelper ikke dersom handelsjuristene sekundert av lobbyister fortsetter å liberalisere. Toppene i EU-systemet synes upåvirkelige av argumenter om helse, dyrevelferd, miljø og nedlagte bruk. Noen hevder at den egentlige grunnen til at de vil ha TTIP på plass, er å bevare vestens hegemoni i verden, som en slags økonomisk Nato. I så fall er det et geopolitisk spill med folkehelsa som innsats.

Neste artikkel

Slik kan Norge forlate EØS