Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jommen sa jeg beredskap

Uten jord kan vi ikke dyrke mat. Jordvern er beredskap. Hvem kom på den glupe ideen med å bygge et nasjonalt beredskapssenter på matjord?

Svekker matberedskapen: Politiet skal få sitt eget beredskapssenter. Det skal legges på matjord. Det vil svekke den nasjonale matberedskapen. Foto: Erlend Aas/NTB scanpix

Beredskap er ikke en øvelse Norge hevder seg høyt i. Vi må ikke glemme 9. april 1940, dagen der en verdenskrig raste rundt oss på alle kanter, men hvor vi likevel ble tatt fullstendig på senga av tyskernes invasjon.

22. juli 2011 må vi heller ikke glemme. Den mørke dagen da terroristen drepte 77 mennesker i Regjeringskvartalet og på Utøya. Kommisjonen som gransket hendelsene avdekket en kjede av svikt i våre nasjonale beredskapsorganisasjoner.

Beredskap betyr å være beredt, være forberedt på å møte vanskelige situasjoner. 22. juli-terroren kunne selvsagt ingen forutsett. Men landet burde likevel være mye bedre beredt på å håndtere en omfattende krisesituasjon.

Noen burde forutsett mulighetene for at også Norge kunne bli rammet av en omfattende terroraksjon, og sørget for å lage planer som kunne redusert skade og tap av menneskeliv. Vi burde hatt gode planer, og øvd på dem.

22. juli ble kanskje et vendepunkt. Nå er et nasjonalt beredskapssenter for politiet under planlegging på Taraldrud.

Men hvem kom på ideen å legge beredskapssenteret på matjord? Har de aldri hørt om matsikkerhet?

I Taraldrud skal politiet bygge opp beredskapen. På bekostning av matberedskap. God beredskap er å forberede seg på ulike trusselsituasjoner. En trusselsituasjon, som i framtida faktisk ikke er så usannsynlig, er at vi vil oppleve svikt i matforsyningene. Tenk bare på befolkningsveksten. På klimaendringene. På konfliktnivået rundt om i verden. Atomtrusselen. Vulkanutbrudd.

Da er det lett å tenke seg at forsyningssituasjonen kan bli presset, både for kortere og lengre tidsperioder. Da er det ikke sikkert vi først og fremst trenger topptrente antiterrorstyrker. Vi ville hatt mye mer bruk for arealet disse styrkene trener seg opp på.

Taraldrud er bare et lite eksempel, og et pikant paradoks i den forstand at beredskap fortrenger beredskap.

Må vi virkelig gjennom en matkrise før vi tar matberedskap på alvor?

Oppsummert

Beredskapssenter

1 Politiets nasjonale beredskapssenter planlegges bygget på matjord.

På bekostning

2 Dermed går politiberedskapen på bekostning av matberedskapen.

Matkrise

3 Det er mer sannsynlig at vi vil oppleve en matkrise enn at vi ikke gjør det. Det må vi ta på alvor,

Annonse

Vi skal kanskje også bygge et sykehus på dyrka jord. Det nye sykehuset i Innlandet skal lokaliseres ved Mjøsbrua. Gjøvik kommune har kjøpt praktgården Stokke Nedre for å posisjonere seg for det kommende storsykehuset. Tomta ligger fint til, framholder kommunen. Arealene er ikke flomutsatt, men ligger vakkert til ned mot Mjøsa.

Dette arealet er ikke skapt for sykehusdrift. Det er skapt for matproduksjon. Sykehus handler i høyeste grad om beredskap, men de syke trenger ikke å behandles på matjord. Helseberedskap bør ikke fortrenge matberedskap.

En annen gjeng som burde forstå verdien av jordbruksareal er Midt-Norge Travforbund. Dette er et forbund hvis kjernevirksomhet bygger på beitedyr. Likevel skal travfolket bygge bane på matjord i Malvik, etter at sentrumsnære Leangen i Trondeim forlengst er avhendet til boligutvikling. Vet ikke travforbundet at hester bites når krybben er tom?

I Bergen har politikerne bestemt seg for å oppføre et nytt sentrumsområde i tilknytning til Flesland. 1000 dekar med dyrka jord, innmarksbeite og utmark går med i den planlagte utbyggingen. Et av argumentene er at mesteparten av landbruksarealet ikke er i aktiv drift i dag. Da har ikke bergenspolitikerne forstått betydningen av beredskap. Det er jordressursen som er avgjørende for vårt potensiale for å dyrke mat i framtida. Om jorda er i drift eller ikke i dag har liten betydning.

Etter krigen skaffet vi oss en forsvarsberedskap (selv om den også ser ut til å forvitre). Etter 22. juli styrket vi terrorberedskapen. Må vi virkelig gjennom en matkrise før vi tar matberedskap på alvor?

I et land som tillater indiske IT-arbeidere å fjernstyre norske oljeinstallasjoner, i et land der vi outsourcer driften av nødnettet til utlandet, i et land der krisesituasjoner ser ut til å komme som julekvelden på kjerringa, er det kanskje lett å ta for gitt at vi alltid skal ha tilgang på nok mat.

Med de ufordringene verden står overfor, er det mer sannsynlig at vi vil oppleve svikt i matforsyningene enn at vi ikke gjør det. Det må vi snart ta inn over oss.

Neste artikkel

Regjeringstrøbbel i Tyskland