Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ivar Vigdenes: Bakmannen som ble berømt

I tre år vandret Ivar Vigdenes i Ola Borten Moes skygge. Da Liv Signe Navarsete ville sparke ham, ble han forsidestoff.

En kort pressemelding. Statsministerens kontor har gitt en politisk rådgiver avskjed i nåde. Pressens arbeidsmaur registrerer beskjeden, og fortsetter dagens dont.

Sånn pleier det å være når en politisk rådgiver i regjering, fritatt fra arbeidsmiljølovens reguleringer, skal ut. Kanskje har rådgiveren tabbet seg ut. Kanskje skal et nytt talent inn, blod skiftes ut. Kanskje skal regjeringen dyrke et nytt kompetanseområde.

Ikke slik da politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet Ivar Vigdenes sa opp sin stilling forrige uke. Da snudde journalistene seg rundt. Spørsmålene haglet.

Ble konflikten mellom Vigdenes og partileder Liv Signe Navarsete for ubehagelig? Var det avtalt spill dem imellom at han skulle slutte i vår? Hadde han begått en utilgivelig handling i Olje- og energidepartementet?

Ivar Vigdenes møter Nationen ikledd hvit skjorte, svart dress, frakk og Rema-pose på Mathallen, en kort spasertur fra regjeringsleiligheten. Han har med en PC han skal levere i regjeringskvartalet. Helst skulle han vært hjemme og pakket sin hvite Toyota Carina, 87-modell, klar for kjøretur hjem til Forradalen ikke langt fra Stjørdal i Nord-Trøndelag.

- Jeg er en ekstremt hjemmekjær person med en ekstrem utferdstrang, sier han.

Han vil ikke kommentere «det mediene har omtalt som en strid».

Ville ikke gi seg

I høst kom det, mot normalt, offentligheten for øre at Navarsete hadde satt Vigdenes på oppsigelse. Hennes underordnede, Ola Borten Moe, truet med å gå dersom hun gjorde alvor av planene. Vigdenes skrev i en SMS til Dagens Næringsliv at han ikke hadde tenkt å gi seg.

«(...)jeg oppfatter at jeg er ønsket av Olje- og energiministeren i stillingen. Det vil imidlertid alltid være en forutsetning for enhver jobb jeg innehar, at jeg har anledning og mulighet til å kunne prestere i tråd med de forventninger jeg har til meg selv. Dette påvirkes av flere enn de som jeg jobber aller nærmest med.»

Istedenfor å la seg kaste, ser det ut til at Vigdenes selv tok regien på sin avgang.

- Det har vært den mest givende tiden i livet mitt. Nå har tiden likevel kommet for å gjøre andre ting, sier Ivar Vigdenes i sin pressemelding.

Til Nationen sier Vigdenes at ønsket om å gjøre noe nytt ble sterkere enn ønsket om å fortsette i en spennende jobb.

- Jeg tror alle har i seg et latent ønske om nye utfordringer. Da jeg stoppet opp og tenkte meg om, skjønte jeg at tiden var inne for min del.

Han er arbeidsledig, men ikke uten tilbud.

- Jeg har fått en del tilbud, og det er selvfølgelig hyggeligere enn alternativet. Jeg har likevel lovt meg selv å vurdere alle tilbud og bruke litt tid på å tenke meg om. Har man lyst til å jobbe, får man jobb i Norge. Jeg vil jobbe. Om jeg så skulle gå tilbake til renovasjon.

- Men du skal jo ut å reise?

- Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka. Jeg skal bruke de tre månedene med etterbetaling.

- Skal du rett og slett på backpacking?

- Jeg ser for meg jordnær reisevirksomhet, ja. Mange reiser uten å reise, om du skjønner hva jeg mener. Jeg vil snakke med folk. Jeg er veldig glad i folk, egentlig. Særlig i folk som er annerledes enn meg sjøl.

Har blitt forelsket

Deler av turen tar Vigdenes med sin kjære, Nina Moi, inntil nylig organisatorisk nestleder i Senterungdommen, stasjonert i «oljå» og Stavanger.

Vigdenes legger ikke skjul på at en framtidig karriere i oljebransjen kan friste ham også.

- Jeg har blitt veldig forelsket i norsk energinæring, både den som er knyttet til petroleum og den fornybare. Det er kraft, styrke og framtid i den bransjen.

Ivar Vigdenes' fascinasjon for olje irriterer og morer i Sp, alt ut fra hvem en snakker med. Én kan lattermildt fortelle om lykken i Vigdenes' øyne når han ser en hel informasjonsskjerm på en flyplass utelukkende fylt med navn på oljeselskaper. En annen omtaler Vigdenes som «ekstremt konservativ» og en tredje sier tospannet Borten Moe og Vigdenes aldri burde vært plassert i samme departement - «de bringer fram det verste i hverandre».

At Vigdenes har gode venner blant norske oljeentusiaster er det liten tvil om. Mandag kveld innbød han på kort varsel til uformell avskjedsfest på den brune puben Eilefs landhandleri i Oslo sentrum. I tillegg til tilreisende familie og venner fra Trøndelag, pressefolk, kolleger i parti og regjeringskontorer, møtte store deler av Aps oljevenner for å drikke unge Vigdenes sin skål.

Lite tyder likevel på at Vigdenes får gjennomslag for en mer offensiv oljepolitikk i eget parti. Navarsete viste i en tale til Sps landsstyre mandag til at mye av oljen som allerede er funnet, må bli værende under jorda for å stagge den globale oppvarmingen. Hun satte spørsmålstegn ved at rike Norge skal kjøre på, og utvinne alle ressurser.

Konfrontert med partilederens argumentasjon, må Vigdenes tenke.

- Hva skal jeg si til det?

- Standpunktet må bero på en misforståelse, sier han etter en stund.

- Norsk olje og gass er den mest miljøvennlige og klimavennlige løsningen framover. Det IEA (Det internasjonale energibyrået) sier, og som ofte blir misforstått, er at vi må implementere en internasjonal politikk som resulterer i at CO2-utslippene blir redusert og at 2/3 av ressursene blir liggende under bakken. Det IEA sier beror på en rekke forutsetninger som ikke er til stede i dag. En ensidig norsk utvinningsreduksjon vil ikke føre til reduksjon av CO2-utslipp.

- Spør du IEA, vil de si at verden trenger hver dråpe norsk olje. IEAs uttalelser handler om å innføre en politikk som påvirker etterspørsel. Ensidige tiltak på tilbudssiden vil bare føre til mer bruk av kull i stedet for olje- og gass.

Problemer med kirken

For Vigdenes er ikke olje og gass bare jobb. Det er et følelsesladd tema som, intet mindre, påvirker hans forhold til Den norske kirke. Frp-politiker Ketil Solvik-Olsen, som med dagens meningsmålinger godt kan bli Borten Moes etterfølger, har meldt seg ut av statskirken fordi dens representanter har meninger om oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen.

- Jeg klarer ikke melde meg ut, sier Vigdenes.

Men han er opprørt.

Annonse

- Det siste året har jeg blitt veldig skuffet over at Kirka med sin moralske tyngde retter en dømmende pekefinger mot de tusener av arbeidere i Norge som hver dag slår opp øynene og drar på jobb for å utvinne en energi som verden trenger og som i framtida vil bidra til å redusere global oppvarming.

- Er du en troende?

- Ja. Barnetroen i meg fikk en oppvåkning da jeg sovnet bak rattet i 2004. Det var 80 kilometer mellom Stjørdal og Trondheim. Jeg krysset motgående kjørefil og krasjet i en lyktestolpe. Sjåføren i bilen bak meg fortalte at det var kommet biler imot både før og etter at jeg krasjet. Det aller verste var tanken på at jeg kunne ødelagt noen andre enn meg selv. Jeg var så takknemlig for at jeg unnslapp. Hendelsen forandret meg på flere plan.

- Hvilke?

- Jeg er blitt opptatt av at det er så mye godt i livet. Det er egentlig en fornærmelse både mot Gud og livet ikke å nyte. Nyte de bekjentskap du kan stifte, noe så enkelt som god mat, drikke eller en god bok.

Fun, fun, fun

I dag er «Nachspielkongen» et av kallenavnene den humørfylte trønderen blir beæret/belastet med. Selv blant kinesere som ikke kan engelsk, vet Vigdenes råd, skal vi tro en tidligere kollega. For visse ord blir forstått av taxisjåfører over alt: «Fun, fun, fun, party, party, party», lyder beskjeden fra den norske rådgiveren.

Musikk og dans står også på Vigdenes-menyen for et godt liv. I regjeringskvartalet er han ikke sjelden alene om musikksmaken, som består av Wenche Myhre-slagere og danseband av ulikt slag.

- Jeg tror kanskje musikksmaken ble formet av en Sputnik-kassett som lå i traktoren da jeg egentlig var for ung til å kjøre traktor, sier han.

Ung er Vigdenes ennå. Sitt første Sp-landsmøte deltok han på i Halden i år 2000. Ikke så lenge siden - for herr Vigdenes, ennå ikke 29 år gammel, nesten et halvt liv. Det politiske engasjementet fikk han som tiåring, da EU-kampen raste som verst før folkeavstemningen i 1994.

Fem år seinere ble det Senterungdommen.

Politikken ligger dels i familieblodet. Snart vil Ivar Vigdenes sitte i samme partigruppe som faren i kommunestyret på Stjørdal.

En ordfører i magen

Vigdenes vokste opp som den yngste av tre brødre på gård med melkekyr i Forradalen. Selv har han bosatt seg en mil unna familiegården. 12 år gammel tok han fjøset alene. Han er fortsatt litt stolt over det.

- At jeg har vokst opp på gård har preget meg. Jeg tror alle fra gård vet hva det innebærer. Man må jobbe, sier han.

Og ifølge de som kjenner ham, jobber Vigdenes hardt. Netter og et ukjent antall Red bull-bokser går med for det han mener er en god sak. Jobbrelasjoner er blitt varige vennskap, som i tilfellet Ola Borten Moe, som Vigdenes først drev valgkamp med i Sør-Trøndelag før valget i 2005. «Tett og godt», sier Vigdenes om forholdet dem imellom.

Et annet partivennskap som kan få betydning i norsk politikk, er Vigdenes' kameratskap med Stjørdal-ordfører gjennom 14 år, 74 år gamle Johan Arnt Elverum.

Da Vigdenes gikk til Olje- og energidepartementet og hovedstaden, skrev lokalavisa Stjørdalens Blad i sin leder at ordførerens makt ble svekket i fraværet av hans viktigste forbundsfeller.

Overfor Nationen nøler ikke Elverum med å peke på Vigdenes som den best egnede til å ta over som ordfører når han selv trekker seg i 2015.

- Jeg vil ikke utelukke at jeg har lyst, men det er også veldig mange andre gode kandidater i Stjørdal, sier Vigdenes, som er klar på at han aldri har flyttet fra Forradalen, alltid ukependlet fra Oslo.

Har det gått mer enn en måned siden forrige besøk, sier han, spretter tårene fram ved gjensynet, så rørt blir han.

I 14 år har Sp styrt Stjørdal. Og i 14 år har styret vært borgerlig.

- I lokalavisa Stjørdalens Blad omtales Frp, Høyre, KrF, Venstre og Sp som «de fem borgerlige partiene» ...

- Sp er et borgerlig parti - som for tida samarbeider til venstre - fordi den konstellasjonen gir mest gjennomslag. Det var jeg skeptisk til i 2005. I ettertid har jeg sett at det lykkes godt.

- Og hva legger du i at du er konservativ?

- For meg handler det om at endringer skal skje over tid, men at vi ikke skal være strukturkonservative. Tvert imot - vi skal forandre for å bevare. Se på post i butikk. Vi må skjelne mål fra middel. Målet er et godt tilbud til alle uansett hvor du bor. Ikke at alle kontorer skal bestå.

- Hva tenker du da om kommunesammenslåing?

- Jeg er ikke for et dogmatisk syn. Strukturen er ikke hensikten. Den har lite betydning for den enkeltes mulighet for å utvikle et godt liv. Det er bra noen ivaretar Sps perspektiv - hensynet til Distrikts-Norge. Jeg er tilhenger av frivillighetslinja, men noens frivillighet kan være andres ufrivillighet. I de sammenhengene kan vi møte oss selv i døra.

- Så du er ikke helt uenig med Ap-nestleder Helga Pedersen som sier at om tre kommuner vil slå seg sammen, skal ikke den fjerde kunne stoppe det?

- Stortinget må se på hvert enkelt tilfelle. Stortinget kan ikke fraskrive seg ansvaret for kommunestrukturen i Norge.

Aldri oljefritt

Vigdenes har fortært sin lunsj i Mat-Oslos nye stolthet Mathallen. Sushi. Nei, maki. Utenfor vurderer han å gå inn igjen. Har de rakfisk her? Lutefisk blir et tema. Han har personlig rekord på 14 porsjoner, opp fra tidligere 13. Han vil fortsatt ikke si noe om «det mediene kaller en strid». Slår om fra debattmodus til det Nationens utsendte tipper er representativt for humoren i Olje- og energidepartementet.

- Lofoten vil aldri bli oljefritt, sier Vigdenes.

Et lurt smil.

- Vi kan prøve, men vi klarer bare å pumpe opp 70 prosent.

Neste artikkel

Hvem skal tjene penger på tog?