Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ingen norsk planteboom

FNs klimapanel ber om økt klimaskogplanting. I Norge er satsingen utsatt med enda ett år.

Ny vekst: Gjengroingsarealer binder mer CO2 med gran enn med bjørk. Regjeringen venter med plantesatsing.

– Toget gikk i mars. Norge får ikke til noen klimaskogplanting før tidligst høsten 2016, sier sekretær Tore Molteberg i Fagrådet for planteskoler.

I dag planter klima- og miljøminister Tine Sundtoft gran i Arendal, sammen med Rajendra Pachauri, leder av FNs klimapanel.

Fra kratt til granskog

10 millioner dekar av Norge er i ulike 
grader av gjengroing.

Gjengroings­arealene spenner fra åpen, gammel innmark og kulturbeite som ikke lenger er i hevd, til uskjøttet løv- og 
blandingsskog.

1 million dekar kan påskoges med 250 
millioner planter over en 20-årsperiode. Prislapp er 2 milliarder kroner, omlag 50 kroner per tonn bundet CO2.

Tiltaket vil gi 
akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier.

Kilde: Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Panelet har fastslått at økt skogplanting er nødvendig for å nå målet om maks to graders global oppvarming.

Ingen økning

I Norge har både den rødgrønne og den blå regjeringen varslet at økt skogareal i Norge er et ønsket klimatiltak. Gjennomføringen er det verre med.

Norge har gått feil vei. I 1990 plantet vi 320 kvadratkilometer ny skog. I fjor var tallet 149, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

– Det ligger ikke an til noe hopp i 2014 heller, sier seniorkonsulent Tore Molteberg i Det Norske Skogselskap. Molteberg er sekretær i fagrådet for skogplanteskoler, som i fjor omsatte rundt 26 millioner skogplanter.

– Vi ligger an til 2013-nivå også i år. Mange går og venter på tiltak fra regjeringen.

29. august i fjor omtalte Nationen forslaget til skogplanting på nye arealer.

– Det øker opptaket av klimagasser, fastslo Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap.

Rapporten «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» fastslo at granplantingen i Norge kan økes med 40 prosent. Det betyr minst 250 millioner ekstra grantrær gjennom 20 år.

Strid internt

Snart ett år senere ligger planen fortsatt i regjeringen, mellom Landbruksdepartementet og Miljødepartementet.

«Ferdig utredet, 
ekstremt billig, og med bred politisk enighet»

Erik Lahnstein, Skogeierforbundet
Annonse

Finansdepartementet bestilte i år sin egen rapport, for å få analysert den samlede klimaeffekten av skogplanting.

Bestillingen gikk til forsker Heidi Saure ved biologisk institutt i Universitetet i Bergen. I fjor høst signerte Saure et forskeropprop mot klimaskogplanting.

Sammen med flere klimaskogskeptikerne peker Saure på at opparbeiding av arealer for skogplanting vil gi nettoutslipp i en årrekke. FNs klimapanel fokuserer på samlede utslipp mot 2100, og konkluderer med at skogplanting er nødvendig for å nå togradersmålet.

– Må inn i 2015

– Strategien for økt skogplanting må bygge på grundige faglige avveininger mellom klima-, miljø- og næringshensyn. Regjeringen har som målsetting å presentere en strategi i løpet av 2014, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Den skal vise hvilke regioner som kan gi mest klimagassbinding per krone plantet skog, og som samtidig er miljøspiselig.

– Gjennom å plante og hogge mer skog kan vi binde mer CO2 og utvikle produkter som erstatter olje, sier Erik Lahnstein, direktør i Skogeierforbundet.

– Kunnskapen om klimaskog er nå på plass. Det er tid for å få tiltaket inn på statsbudsjettet for 2015. En regjering som vil overoppfylle klimaforliket kan ikke la de mest kostnadseffektive tiltakene vente. Det finnes penger til elektrifisering på sokkelen og til elbil. Skogplanting er ferdig utredet, er ekstremt mye billigere, og det er bred politisk enighet om det både i Norge og internasjonalt.

Planteskolene vil fint klare å produsere den ekstra mengden skogplanter, men:

– Vi må ha to år på oss, sier Tore Molteberg i Skogselskapet.

Neste artikkel

Klima for kjøttdebatt