Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor knar «Superbonden» på jorda?

Bønder i NRKs «Superbonden» konkurrerer om å bli landets beste bonde – superbonden. I en episode fikk deltakerne gleden av å kna og klemme på jord.

Deltakerne i NRKs Superbonden: Fra venstre Anne Rebekka Kulseng-Hansen, Nils Ørjan Hamre, Erik Karlstad, Eline Røste Lunde, Arne Martin Gomnæs, Ragnvald Vaage, May Britt Lode, Magnus Grøttan Heggstad, Lisbeth Løken Magerøy og Hanne Veikåker. Foto: Ole Andreas Bø, NRK

Så hvorfor valgte NRK å ha med en oppgave om jord i Superbonden?

Utgangspunktet for jordbruk er planter som vokser i jord. Jordas egenskaper har stor innvirkning på hvor godt plantene vokser i jorda, hvor stor og hvor god avlingen blir. Jordas egenskaper har også betydning for hvordan et areal best skal drives, og for at jordas evne til å være voksested for planter ikke skal forringes over tid. Dette er egenskaper som bonden må ta hensyn til i sin drift – beslutninger vedrørende hvilke vekster som skal dyrkes, pløying, så- og plantetidspunkt, gjødsling, kalking, grøfting, innhøsting – og mange flere beslutninger. Beslutningene tas både i løpet av en vekstsesong og utenfor vekstsesongen. Dette skjønte NRK. Derfor var det en selvfølge for NRK at deltakerne i Superbonden skulle få bryne seg på en oppgave om jord.

Les også: Pakker jord – reduserer avling

Jord er et resultat av samspillet mellom faktorene opphavsmateriale (både berggrunn og løsmasser), topografi, klima og organismer (dyr, planter, mennesker) – som virker over tid. I Norge er det stor variasjon i alle disse faktorene. Jorda på ett sted er dermed et resultat av hvordan disse faktorene virker på nettopp dette stedet. Derfor er det også stor variasjon i jordas egenskaper, ofte over svært korte avstander.

I Superbonden skulle bøndene avgjøre hvilken jord som hadde høyest innhold av sand, høyest innhold av silt og høyest innhold av leir. Dette er én av de ulike parameterne som brukes for å kategorisere jord i ulike typer – fordelingen av kornstørrelsene sand (de største partiklene), silt (de mellomstore partiklene) og leir (de minste partiklene). Hvorfor er dette en viktig parameter?

Ei jord som stort sett består av sand vil raskt oppvarmes av sola på våren og vil dermed raskt bli klar for en ny vekstsesong. Plantene vokser godt såfremt jorda vannes og gjødsles i henhold til plantenes krav og de værforholdene som er gjeldende. Grønnsaker som skal tidlig ut på markedet dyrkes ofte i slik jord.

Annonse

Ei jord med høyt innhold av silt vil ha behov for lengre tid for å tørke opp om våren. Til gjengjeld vil denne jorda ha bedre evne til å forsyne plantene med vann selv, men den kan være utsatt for både jordpakking (jorda får redusert evne til å transportere luft og vann fordi porer og sprekker i jorda har blitt ødelagt av for stor belastning, ofte utført på et ugunstig tidspunkt) og erosjon. Mye av potetdyrkinga i landet foregår på jord med et høyt innhold av silt.

Ei jord med et høyt innhold av leir vil ofte ha et høyt innhold av næringsstoffer, den har evne til å lagre mye vann, men mye av vannet kan være så godt bundet til leirpartiklene at plantene ikke klarer å nyttiggjøres seg vannet. Veldig mye av det kornet som høstes i Norge har blitt dyrket i leirjord.

NRK har skjønt at det å være bonde av i dag er krevende. Mye kunnskap trengs om mange og svært ulike fagområder. Kunnskap om arealressursene for matproduksjon er ett av disse områdene. Gjennom en systematisk stedfesting og dokumentasjon av jordas egenskaper tilgjengeliggjør NIBIO kunnskap om arealressursene for matproduksjon. Resultatene kan brukes både av offentlig forvaltning på ulike nivåer, av landbruksrådgiverne og av næringa selv, Superbonden – både den som til slutt kåres gjennom NRKs serie og alle de andre superbøndene i landet vårt.

Siri Svendgård-Stokke er avdelingsleder for avdeling jordkartlegging i Kart- og statistikkdivisjonen i NIBIO. Hun har drevet med jordkartlegging i over 20 år, har publisert ulike rapporter med utgangspunkt i jordkartleggingen og er over gjennomsnittet glad i jord.

Neste artikkel

Willie Nelson: – Vi må gjøre alt for å styrke bonden