Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hva pokker er matkvalitet?

Matmerk-direktør Nina Sundkvist forsøker å finne ut av hva som bør gi maten vi spiser et kvalitetsstempel.

Matmerk-direktør Nina Sundvist forsøker å finne ut av hva som bør gi maten vi spiser et kvalitetsstempel. Foto: Opplysningskontoret for kjøtt / Mariann Tvete

Spørsmålet er tilsynelatende enkelt. Svaret er desto vanskeligere. Både Gilde og Orkla hevder Bacongrill og Grandiosa er kvalitetsmat, og på mange måter har de rett. Jeg hevder allikevel at lokalmat spiller i en høyere kvalitetsdivisjon.

En feit ostebaconpølse er nemlig kvalitetsmat dersom du legger hygienisk kvalitet til grunn. At maten er trygg å spise er selveste grunnpilaren for norsk matproduksjon. Ja, norsk mat er faktisk gjennomgående så fri fra helsefarlige fremmedstoffer at vi forbrukere er bortskjemt!

Du skal ikke dra lenger enn til Danmark før det er et helt annen hygieneregime hjemme på kjøkkenet fordi de vet av erfaring at de må ta sine forholdsregler. I Norge hender det vi husker å vaske kniven mellom salatoppskjæring og kyllingparteringen, men det stopper omtrent der.

Men det betyr ikke at den samme grillpølsa behøver å ha ernæringsmessig kvalitet. Eller en sensorisk kvalitet som innbydende utseende, god lukt, deilig smak eller spenst. Oslos hipsterbarer lager sine egne pølser de, og ville neppe tatt i folkefavoritten bacongrill fra Gilde.

Er pølsa laget med økologisk, utegående gris så tilføres en etisk kvalitet. Det vil si for noen. Hva som er oppleves som rett og galt innen dyrehelse, dyrevelferd, smaksopplevelser, hormonbruk og genteknologi, ja der har vi høyst ulike holdninger og verdier.

For de fleste av oss forbrukere er matkvalitet hvordan vi opplever sluttproduktet. Smaker maten godt? Du og jeg har sikkert forskjellige oppfatninger ut i fra hva vi legger i kvalitetsbegrepet, hvilke egenskaper som veier tyngst og hvilke forventninger vi har.

Annonse

Men at smaken er essensiell, tror jeg vi kan enes om. Hva skal så til for å skape denne smaken, vi kvalitetsbevisste forbrukere jakter etter? Det er litt som med nyheter, alle nyheter er best med en lokal identitet. Og det får vi jo bekreftet hver gang journalistene leter etter nordmenn de kan snakke med når det er jordskjelv på New Zealand.

Mat som profileres med en nær dokumentert sammenheng mellom dyrkningsforhold, kulturlandskap, faghåndtverk eller andre spesielle egenskaper, byr på en kvalitet og en merverdi vi forbrukere vil betale for. Mat produsert på en bærekraftig måte seiler kraftig opp som et kvalitetstegn.

Derfor er lokalmat i en høyere matdivisjon når vi snakker om matkvalitet. Lokalmat har nemlig en adresse – et tydelig opphav og du vet muligens også hvem som har produsert råvaren. Dermed oppleves også smaken som bedre, med høyere kvalitet. Kanskje er den det og?

De lærde kan strides om kvalitetsbegrepets mange fasonger, et objektivt fasitsvar med to streker under tror jeg neppe vi får. I siste instans er det hva vi selv legger i begrepet kvalitet som styrer valget i butikken. Og der dras vi stadig mer mot det lokale – denne kategorien har størst vekst i dagligvarehandelen og omsatte for 4,8 milliarder i fjor. For oss som brenner for lokalmat, er det en ren glede og pokker så godt bevis matkvalitet!

Neste artikkel

– Inspirerende å bli Årets lokalmatgründer