Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyre og jordbrukspolitikken

Fra Aps side vil vi fortsette med å heie på norsk landbruk, og med å slå ned nye angrep som måtte komme fra regjeringen.

Terje Lien Aasland, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Foto: Bent Sønvinsen / Arbeiderpartiet

I et leserinnlegg i Nationen 19. juni påstår Høyres Ingunn Foss at Arbeiderpartiet ikke forholder seg til fakta i landbrukspolitikken. Det er mye som kan sies om Foss’ eget forhold til fakta i dette innlegget, men viktigst er det at hun tar feil når hun sier Ap er misfornøyd med årets jordbruksavtale.

Det er underlig at Foss, som selv var saksordfører for årets jordbruksoppgjør, ikke fikk med seg at vi i debatten roste partene for avtalen i årets jordbruksoppgjør. I innlegget mitt understreket jeg også at avtalen representerer en viktig kursendring som vi mener må fortsette i årene som kommer.

Slik Arbeiderpartiet ser det, gir årets jordbruksoppgjør et fundament for en betydelig kursendring i tråd med den retning flertallet i Stortinget pekte på da vi for et år siden behandlet landbruksmeldingen.

Vi er fornøyd med at partene gjennom forhandlinger er blitt enige om flere tiltak og virkemidler som kan bidra til at vi også i framtida skal kunne ha matproduksjon over hele landet.

Det vi har kritisert, er at avtalen ikke bidrar til å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Vi mener også at avtalen, som nå er vedtatt i Stortinget, må representere en helt nødvendig og permanent avlysning av Høyres og Frps opprinnelige landbrukspolitikk, med en sterkt sentraliserende kraft.

«Det finnes ikke dokumentasjon på at Solberg-regjeringens politikk har hatt en sentraliserende effekt», skriver Foss.

Annonse

Vi har imidlertid flere eksempler på dette, dessverre. Allerede i jordbruksoppgjøret i 2014 ble det staket ut en ny kurs som la grunnlaget for sentralisering av produksjonen. De som produserte mest, ble favorisert. Enkelte store aktører fikk tilskuddsøkninger opp mot 1 million kroner, mens mindre produsenter ikke ble tilgodesett.

Samme år doblet regjeringen, med støtte fra Venstre, konsesjonsgrensen for kylling. Resultatet har blitt produksjon i stadig større skala, og stadig mer sentralisering.

Heldigvis har flere forslag fra regjeringen så langt blitt grundig parkert i Stortinget, så vi er nok blitt spart for de verste utslagene av sentralisering som de blåblås landbrukspolitikk kunne gitt. Når Høyre framstiller det som at regjeringspartienes landbrukspolitikk har vært en stor suksess, glemmer de tydeligvis at mye ikke har blitt gjennomført grunnet manglende støtte i Stortinget.

Se bare på landbruksmeldingen som Jon Georg Dale la fram for Stortinget i fjor, som fikk svært hard medfart. Sjelden har vel et regjeringsdokument blitt så grundig parkert som Solberg-regjeringens melding til Stortinget om framtidas landbrukspolitikk.

Allerede i spørsmålet om målsettingen med politikken satte Stortinget foten ned, og det ble ingen støtte for at «kostnadseffektiv matproduksjon» skulle være hovedformålet med jordbrukspolitikken.

Fra Aps side vil vi fortsette med å heie på norsk landbruk, og med å slå ned nye angrep som måtte komme fra regjeringen. Denne våren har vi lagt fram en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser, med forslag om konkrete tiltak for hvordan vi kan videreutvikle og tilpasse landbruket til klimaendringene.

For det er en av våre viktigste næringer vi snakker om her, og økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene innen jord- og skogbruk vil være en del av løsningen på globale utslipps- og ressursutfordringer.

Jeg har merket meg at Foss mener vi må snakke jordbruket opp, og ikke ned, og dette er jeg og mitt parti veldig enig i. Men kanskje bør hun starte med seg selv. Svartmaling, feilsitater og skremselsbilder tjener ingen.

Neste artikkel

La oss snakka meir om Venstre