Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyre gjorde et godt distriktsvalg

Vi førte en positiv valgkamp, der vi snakket om et Distrikts-Norge som er i fremgang, skriver Trond Helleland.

Høyre gikk tilbake 1,8 prosentpoeng fra et historisk godt valg i 2013, skriver partiets parlamentariske leder Trond Helleland. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre

Det falt Eva Nordlund tungt for hjertet at jeg mente Høyre relativt sett hadde gjort et godt valg i distriktene. At kommentatorer vet bedre hva som er et godt valg for Høyre enn Høyre, er nå så. Men virkelighetsforståelsen Nordlund representerer fortjener å bli nyansert.

Ved valget fikk Høyre 732.897 stemmer fra hele landet. Totalt gikk Høyre tilbake med 1,8 prosentpoeng, tilsvarende i overkant av 50.000 stemmer. 5586 av disse stemmene mistet Høyre i distriktene, skal vi tro Nationens opptelling.

At Høyre går noe tilbake fra et historisk godt valg i 2013, er ingen stor overraskelse. Hadde vi blitt tilbudt dette 2017-resultatet i 2013, hadde vi gladelig takket ja. La meg gi noen eksempler på hvorfor:

• I Nord-Trøndelag gjorde vi det bedre enn i 2013.

• I Sogn og Fjordane gjorde vi et valg på nivå med 2013.

• I Nordland gikk vi tilbake med bare ett prosentpoeng fra 2013, til tross for uro omkring flytting fra Andøya til Evenes.

• I Hedmark og Oppland gjorde vi vårt fjerde beste valg siden andre verdenskrig, til tross for opphetet ulvedebatt.

Likevel erkjente jeg i mine kommentarer at Senterpartiet hadde gjort et godt valg, og begrunnet det med en kombinasjon av de strukturendringene regjeringen har gjennomført og rovdyrpolitikk.

Men Høyre kan ikke slutte å gjennomføre de endringene vi mener er nødvendig. Det ville f.eks. vært en forsømmelse om Høyre ikke fulgte opp anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen eller forsvarssjefens anbefalinger til ny langtidsplan for forsvaret.

• Les også: Her er distriktsopprøret Erna avfeide

Vi forsvarte derfor de endringene vi gjorde, og bøyde ikke av for presset. Høyre førte tvert om en offensiv valgkamp der vi snakket om vår politikk for distriktene. Vi snakket om veibygging, flytting av statlige arbeidsplasser og digitalisering av de offentlige tjenestene.

Ikke minst førte vi en positiv valgkamp, der vi snakket om et Distrikts-Norge som er i fremgang. Ledigheten i mange distriktsfylker har ikke vært lavere siden finanskrisen, og det går så det suser i mange distriktsnæringer, slik som reiseliv, oppdrett og skogbruk. Derfor er vi stolte av vårt valg i distriktene.

Selv om mange kjenner seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen Nordlund og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gir, gjelder det langt fra alle. Tross alt valgte 16,4 prosent å legge Høyres liste i stemmeurnene i de minste kommunene, og sikret dermed Høyre bred representasjon fra hele landet på Stortinget.

Valgforskeren Anders Todal Jenssen uttaler til Nationen at Høyre og Frp «har klart seg bemerkelsesverdig bra med et godt valgresultat etter fire år i regjering. Vi må huske at valget fra 2013 var et veldig godt valg for de blåblå». Han pekte i stedet på at det er Arbeiderpartiet som går mest tilbake i distriktene.

Likevel erkjente jeg i mine kommentarer at Senterpartiet hadde gjort et godt valg."

Annonse

Mange mener nok at distriktene kan bli bedre av flere digitale tjenester, av et mer robust næringsliv, av større kommuner med sterke fagmiljøer og ved å ha et rullende politi som er ute og løser kriminalitet, fremfor å sitte på et kontor.

Man må heller ikke glemme at velgere i distriktene er like opptatt av skole, helse, arbeid, innvandring og samferdsel, som velgere for øvrig. Ifølge Dagbladet opplevde velgerne at Høyre eller Fremskrittspartiet hadde størst tillit på de fleste av disse områdene.

Tilliten velgerne har gitt Høyre må forvaltes godt. Først og fremst ved å levere på de politiske løsningene vi har lovet velgerne. Det handler i korte trekk om:

1. Å satse på tidlig innsats i skolen.

2. Å skape flere jobber som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere jobber som lever av statsbudsjettet

3. Å skape pasientenes helsetjeneste med kortere helsekøer og mer forutsigbar behandling, samt å gjennomføre en kvalitetsreform i eldreomsorgen, leve hele livet.

4. Å skape et tryggere Norge, ved å satse på forsvar, politi og beredskap.

Skal Høyre også i 2019 og 2021 gjøre gode valg må partiet likevel fornye seg. Vi skal fortsette å være landets fremste politiske verksted. Samfunnet vil fortsette å endre seg. Særlig vil digitaliseringen, klimaendringene, eldrebølgen, utenforskapet og den økende innvandringen til Norge kreve at Høyre utvikler ny politikk.

• Les også: Høyre-smell i nord

Jeg ønsker i tillegg å bidra til at Høyre er en tydelig stemme i distriktsdebatten. Vi kommer fortsatt til å mene at endringer er nødvendig for å ta vare på Norge som verdens beste land å bo i, men vil vi utvikle distriktene videre. Først og fremst skal vi levere på den mest ambisiøse nasjonale transportplanen som dette landet har sett. Vi skal bygge landsdeler sammen, og utvide bo- og arbeidsmarkedene.

Videre skal vi gjøre tjenestene bedre der folk bor, blant annet ved å digitalisere mer i Nav, politiet og andre offentlige tjenester. Og ikke minst skal vi føre en aktiv næringspolitikk som gjør at de fantastiske mulighetene som finnes i distriktene utnyttes til å skape nye spennende kompetansearbeidsplasser.

Så blir det opp til velgerne å gjøre en ny vurdering av Høyres innsats ved valget i 2021.

Neste artikkel

Steinar Reiten (KrF)