Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Historisk kjeller på Vemork vekker begeistring

Pågangen har vært ekstrem, også fra utlandet, etter at den berømte tungtvannskjelleren i høst ble funnet intakt på Rjukan, forteller museumsdirektør Runar Lia.

Arkeolog ved Telemark fylkeskommune Sindre Arnkværn (tv) i den nylig avdekkede tungtvannskjelleren som står igjen etter hydrogenfabrikken på Vemork som ble revet i 1977. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Nå skal kjelleren sikres og klargjøres slik at publikum kan få tilgang til dette unike kulturminnet.

– Det er et betydelig arbeid som står igjen, så det er vanskelig å si når vi kan ta imot gjester i et helt nytt museum her på Vemork. Men jeg pleier å være litt modig i mine uttalelser, så ambisjonen er at det skal kunne skje i løpet av 2019, sier direktør Runar Lia i Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan til NTB.

Mandag fikk pressen en titt på kjelleren. Siden det ble kjent i oktober at tungtvannskjelleren er intakt, har henvendelsene strømmet på fra inn- og utland til Industriarbeidermuseet i Rjukan.

– Pågangen har vært helt ekstrem. Vi har vært i telefonkonferanse med BBC og har plutselig måttet lage pressemelding på engelsk, sier en entusiastisk museumsdirektør.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork ved Rjukan. Foran museet, som ligger i den gamle kraftstasjonen på Vemork, la hydrogenfabrikken, der tungtvannskjelleren nå er gravd ut. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Hydrogenfabrikken på Vemork

Hydrogenfabrikken på Vemork sto ferdig i 1929.

Det åtte etasjer høye bygget i funkisstil, som gikk under navnet Vannstoffen, etter det norske ordet for hydrogen, ble tegnet av arkitekten Thorvald Astrup. Fabrikken var 99 meter langt, 40 meter høy og hadde en grunnflate på 2.370 kvadratmeter.

Fabrikken var verdens største vannelektrolyseanlegg. Fra 1934 ble det også produsert tungtvann i industriell målestokk, men dette var et biprodukt av hydrogenelektrolysen.

Tungtvannskjelleren i fabrikken var åsted for tungtvannsaksjonen som norske sabotører gjennomførte 27. februar 1943. Aksjonen ødela både produksjonsutstyr og beholdningen av tungtvann. Bakgrunnen for aksjonen var de alliertes frykt for at tungtvannet kunne brukes av tyskerne ved produksjon av atomvåpen.

Vemork-anlegget ble bombet fra fly 16. november 1943 etter at tungtvannsproduksjonen igjen var kommet i gang. Bygget overlevde, men den tyske okkupasjonsmakten bestemte seg for å flytte tungvann og utstyr til Tyskland, noe sabotører stoppet ved å sprenge fergen «Hydro» på Tinnsjøen i februar 1944. Denne aksjonen kostet 14 norske sivile og fire tyske soldater livet.

Fabrikken ble nedlagt i 1971. I 1977 ble bygningen sprengt og jevnet med jorden.

Restene av hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget ble fredet i 2015, sammen med resten av det gamle kraftanlegget.

18. september startet arbeidet med å grave ut tungtvannskjelleren på initiativ av Norsk Industriarbeidermuseum. 5. oktober kom meldingen om at kjelleren viste seg å være intakt.

Vemorkaksjonen fikk ny aktualitet med NRK-serien «Kampen om tungtvannet», som gikk på NRK i 2015. Serien er solgt til en rekke land, blant dem USA, Frankrike, Canada og Danmark, ifølge NRK. Den seks episoder lange serien ga seerrekord her hjemme.

Intakt kjeller

Tungtvannsaksjonen var den største sabotasjeaksjonen i Norge under andre verdenskrig. Flere filmer er laget om den dramatiske aksjonen natten til 28. februar 1943. Da klarte sabotørene å ta seg inn i kjelleretasjen i hydrogenfabrikken, sprenge apparatur for produksjon av tungtvann og ødelegge 500 liter med tungtvann som var ferdig for eksport til Tyskland.

I 1977 ble hydrogenfabrikken sprengt, og ingen spor av fabrikken er bevart over bakken. Det har også vært antatt at kjelleren der tungtvannsaksjonen fant sted ble lagt i ruiner sammen med resten av fabrikken. Men utgravinger tidligere i høst viste at kjelleren har klart seg.

– Vi har funnet kjelleren intakt. Nå kan vi vise museumsgjestene våre hvor aksjonen skjedde, og hva som skjedde i rommet i 1943. Rommet er ganske mye endret etter krigen, og gjennom produksjonen fram til bygget ble revet i 1977. Men kanalen hvor sabotørene krabbet inn, fundamentene etter produksjonsutstyret, alt står der. Så det er rett og slett en liten pyramide vi har funnet, sier Lia til NTB.

Stor symbolverdi

Annonse

– Tungtvannskjelleren har stor symbolverdi. Det er en historie som de aller fleste har hørt om, og en av de få historiene fra andre verdenskrig i Norge som også er godt kjent internasjonalt. Det er moro at kjelleren er så intakt, sier Jostein Gundersen, som er seniorrådgiver i arkeologi hos Riksantikvaren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork ved Rjukan viste mandag fram den nylig avdekkede tungtvannskjelleren som står igjen etter Hydrogenfabrikken som ble revet i 1977. Det var her den berømte tungtvannsaksjonen fant sted i 1943. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Hydrogenfabrikken lå like foran Vemork kraftstasjon, som nå huser Norsk Industriarbeidermuseum. Området er fredet.

– Hele anlegget er fredet, men fredningen var ikke så opptatt av det som lå under bakken, så tungtvannskjelleren er ikke omfattet av den. Det kan godt hende at vi ser at den kunne vært det, når vi ser at den er så bra bevart, sier Jostein Gundersen.

Riksantikvaren har støttet prosjektet med 700.000 kroner. Om det blir aktuelt med ytterligere støtte, kan ikke Gundersen si noe om.

Mangler midler

Et nytt museumsbygg skal reises over tungtvannskjelleren. Den skal sikre og ta vare på kulturminnet, og skal også være et sted for utstilling og formidling. Men finansieringen gjenstår. Hele prosjektet inkludert den industriarkelogiske utgravingen har et budsjett på drøyt 20 millioner kroner, og har til nå fått 6,5 millioner kroner.

– Vi har ikke nok penger nå, men jeg er ganske sikker på at dette prosjektet er så spennende og unikt i norsk sammenheng at her vil vi får midlene, sier Runar Lia.

Neste artikkel

Bærbonde slipper å bygge 70 soverom