Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grønn avgift under falskt flagg

En del av årsaken til at nordmenn reiser over grensen for å handle, er en såkalt miljøavgift som gjør norske drikkevarer dyrere – uten å ha noe som helst miljøeffekt. Derfor er det uforståelig at regjeringen ikke engang har utredet bransjens forslag til grønn omlegging.

Plast fra plastflasker kan gå inn i nye flasker hele 12 ganger. Klimagassutslippene kan dermed reduseres med 80.000 tonn årlig, skriver kronikkforfatterne. Foto: Siri Juell Rasmussen

Staten tjener rundt 1,7 milliarder årlig på et miljøproblem som for lengst er løst. Avgiften på drikkevareemballasje lever likevel i beste velgående. Skal en slik avgift ha livets rett, må den snarest oppgraderes til å treffe dagens miljøutfordringer, slik bransjen har foreslått. Det har regjeringen så langt valgt å overse.

Ifølge et enstemmig anmodningsvedtak fra finanskomiteen tidligere i år, skulle regjeringen utrede en materialavgift for drikkevareemballasje av plast og metall. Et sentralt element i forslaget, som kom fra bransjen, var å fremme bruk av resirkulert materiale. Det er det vanskelig å se spor av i regjeringens svar til Stortinget.

• LES OGSÅ: Oljeprisen er no så låg at ny plast er billegare enn resirkulert plast.

I statsbudsjettet gir regjeringen i stedet en vurdering av en annen type avgift, en materialavgift som fremmer bruk av plast fremstilt av biologisk materiale. Miljøeffekten av å bruke mer resirkulert materiale er fullstendig utelatt av regjeringen. I budsjettet omtales utelukkende bruk av fossilt materiale, på tross av at bransjen og Miljødirektoratet slår fast at økt bruk av resirkulert materiale vil gi betydelig reduksjon i klimagassutslipp.

• LES OGSÅ: Uforståelig plastpolitikk fra regjeringen

Med andre ord svarer regjeringen ikke på oppgaven. Man kan spørre seg om frykten for på sikt å miste skatteinntekter, er større enn viljen til å senke klimagassutslippene. Regjeringens avvisning av bransjens forslag, er fattet på helt feil grunnlag.

Plastflasker lages i utgangspunktet av olje. Om avgiften legges om etter bransjens forslag, er potensialet for reduksjon i klimagassutslippene meget stort. Norske plastflasker inneholder i dag 10 prosent resirkulert materiale i snitt. Øker vi innholdet av resirkulert plast til 80 prosent, reduseres oljebruken ved flaskeproduksjon til en femdel av dagens nivå.

Det norske pantesystemet genererer verdens beste brukte plast (PET), som kan gjenvinnes og gå inn i nye flasker hele 12 ganger. Dette er den mest klima- og ressurseffektive bruken av materialet; det er om å gjøre å sikre materialet et langt liv med mange turer ut i markedet.

• LES OGSÅ: Å fjerne all plast rundt maten er ikke nødvendigvis det beste for naturen.

For plastflasker alene, kan klimagassutslippene dermed reduseres med 80.000 tonn årlig, om regjeringen velger å lytte til bransjen. Til sammenligning er de årlige norske klimautslippene redusert med 100.000 tonn fra 2013 til 2016. En omlegging av avgiftene på metallboks kan på sikt gi klimakutt i samme størrelsesorden. Miljøgevinsten av bransjens forslag, er med andre ord langt fra ubetydelig.

Er frykten for på sikt å miste skatteinntekter, større enn viljen til å senke klimagassutslippene?

Annonse

Regjeringen velger å ikke engang omtale miljøeffekten ved bransjens forslag, på tross av at ideen har fått støtte av både Miljødirektoratet og Skattedirektoratet. Miljødirektoratet mener også at økt bruk av resirkulert materiale i drikkevareemballasje av plast og metall vil gi en betydelig reduksjon i klimagassutslippene, og at energigjenvinning ikke lenger bør regnes som godkjent gjenvinning. Skattedirektoratet konkluderer med at en materialavgift er fullt mulig å gjennomføre, og foreslår noen mindre justeringer som bransjen støtter.

• LES OGSÅ: Handelsnæringen innfører miljøavgift på plastposer

Det gjør det enda mer uforståelig at regjeringen velger å holde helt sentral beslutningsinformasjon ute når de informerer Stortinget gjennom forslaget til statsbudsjett for 2018.

Grunnavgiften på engangsemballasje er en vesentlig årsak til at grensehandelen stadig øker, og er nå på om lag 14,9 milliarder kroner årlig. Grunnavgiften gir alene en merkostnad på 1,17 kroner for hver enhet, og sammen med øvrige avgifter er det en betydelig prisforskjell mellom f.eks. brus kjøpt i Norge og brus kjøpt i våre naboland. Samtidig er drikkevarer en typisk lokkevare, som får nordmenn over grensen for å gjøre storhandelen der.

Beregninger viser at grensehandelen koster Norge over 10.000 arbeidsplasser, både hos bønder, matprodusenter og i handelen. Avgiften på drikkevareemballasje bidrar med andre ord klart til å redusere norske arbeidsplasser, men gjør ingenting for å redusere miljøavtrykket.

• LES OGSÅ: Forskere bekymret for usynlig plast i havet

Bransjens forslag vil i sum gi verdens mest offensive og fremtidsrettede emballasjeavgifter. En grunnavgift uten noen som helst miljøeffekt erstattes av en materialavgift som fremmer klima- og ressurseffektiv materialbruk. Dette vil plassere Norge helt i front i arbeidet for en sirkulær plastøkonomi.

Stortinget har fått et mangelfullt beslutningsgrunnlag. Regjeringen må tilbake på tegnebordet og komme tilbake med noe bedre.

Neste artikkel

Samarbeid på tvers av vernegrenser