Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Glyfosatforbud mot sin hensikt

Når det kommer til ugraskamp, så har jordlivet og meitemarken betydelig verre fiender enn sprøytemidler.

Pløying: Å sprøyte mot ugras er mye bedre for jorda, enn å pløye for å kontrollere ugras, skriver Øystein Heggdal. Foto: Privat

I januar ble et borgerinitiativ registrert av EU-kommisjonen. Borgerinitiativet har som mål å i løpet av et år samle inn en million underskrifter for å forby sprøytemiddelet glyfosat, og sette obligatoriske krav for reduksjon i bruken av andre sprøytemidler. Bak initiativet finner vi kjente organisasjoner som Greenpeace og mer ukjente organisasjoner som WeMove.EU og Health and Environment Alliace. Organisasjonene skriver i panegyriske omkved på sine nettsider om hvordan glyfosat forårsaker alt fra kreft til utarming av jorda, jordlivet, og om du leter litt så var det nok glyfosat sin skyld Trump ble president.

Kreftbeskyldningene kommer fra det WHO-assosierte organet IARC som i fjor lempet aktiviteten «å jobbe med glyfosat» opp i en gruppe med mulig kreftfremkallende aktiviteter som også inkluderer; nattarbeid, arbeid med hårspray og produksjon av glass. IARC har i tillegg satt prosessert kjøtt i kategorien definitivt kreftfremkallende, sammen med plutonium og trespon. Akkurat.

På den andre siden kom WHO selv, og eksperter fra FNs landbruksorganisasjon FAO, fram til samme konklusjon som alle regulatoriske fagmyndigheter over hele verden har kommet fram til når de har undersøkt forskningen; at glyfosat ikke representerer en kreftrisiko for mennesker. Greenpeace roper høyt om forskernes konsensus om menneskeskapte klimaforandringer, men stiller seg selv fullstendig på siden til kvakksalvere når det kommer til glyfosat.

Borgerinitiativet mener i tillegg at meitemarken og jordlivet tar skade av bruken av glyfosat og sprøytemidler. Men når det kommer til ugraskamp, så har jordlivet og meitemarken betydelig verre fiender enn sprøytemidler. Fordi vi grovt sett har to alternativer når det kommer til å regulere ugress i åkeren; sprøyting eller pløying og intensiv jordbearbeiding.

For å ta sprøytemidlene først så kom det i fjor en metastudie (en analyse av mange lignende forsøk) som het «Impact of Herbicides on Soil Biology and Function» av Rose (2016). Konklusjonen var følgende: «Når ugressmidler brukes som anvist har de helt ubetydelige konsekvenser for jordlevende organismer og funksjoner i jorda». Rose skriver også spesifikt om den Monsanto-assosierte sprøytemiddelkjendisen: «Korrekt bruk av glyfosat har liten eller ingen innvirkning på livet i jorda, og enkelte forsøk viser at glyfosat i større grad stimulerer heller enn hemmer jordlivet.»

«Om noe, burde de heller argumentert for økt sprøyting, på bekostning av pløying og intensiv jordbearbeiding.»

Annonse

Hva så hvis vi velger jordbearbeiding til å kontrollere ugress? Når vi pløyer snus de øverste 15 til 20 centimeterne av jord. Vi får i teorien snudd opp jord som er fri for ettårige ugressfrø og vi forstyrrer veksten av flerårig ugress gjennom fullstendig å snu opp/ned på verden og rotsystemet deres. Men ugresset er ikke alene om å få snudd opp ned på livet sitt.

Jordkvalitetsteamet til det amerikanske landbruksdepartementet skriver følgende om pløying: «Pløying av jorda tilsvarer for de jordlevende organismene et jordskjelv, orkan, tornado og skogbrann samtidig. Enkelt sagt så er pløying dårlig for jorda.» I tillegg øker jordbearbeiding oksygentilgangen i jorda, som igjen fører til omdanning av organisk materiale og tilbakeføring av CO2 til atmosfæren og økt fare for vind- eller vannerosjon når jorda blir liggende uten plantedekke.

Det har også vært ført felteksperimenter der pløyefrie system med sprøyting mot ugress har vært sammenliknet med pløying og jordbearbeiding mot ugras. Biederbeck (1997) fant at ugressmidlene i et pløyefritt system ikke hadde noe påvirkning verken på kort eller lang sikt på jordas mikroorganismer eller jordas evne til nitrogen-mineralisering. I systemet med tradisjonell jordbearbeiding ble tilnærmet alle jordas egenskaper negativt påvirket av pløying. I et annet amerikansk forsøk ble antall meitemarker målt i jorda før og etter at jorda var bearbeidet igjennom både pløying og skålharving. De fant at intensiv jordbearbeiding kan ta livet av opptil 80 prosent av meitemarkene.

Verken forbud mot enkelte sprøytemidler eller en generell reduksjon av sprøytemiddelbruken burde vært fokuset om disse organisasjonene faktisk ønsket å redusere jordbrukets negative påvirkning på jordsmonnet. Om noe, burde de heller argumentert for økt sprøyting, på bekostning av pløying og intensiv jordbearbeiding. Får de gjennomslag, vil det ikke ha noe betydning for menneskers helse. Det vil bety økt dieselforbruk og redusert karbonbinding i jorda og dårligere jordhelse. Akkurat det motsatte av intensjonen.

Neste artikkel

Med rettetast og viskelær i landskapet