Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Glyfosat kan skade jordbakterier som beskytter plantene

Bøndenes kamp mot ugress på overflaten kan skade bakteriene i jorda, viser ny amerikansk studie.

Glyfosat, virkestoffet som brukes i ugress-sprøyting, kan ødelegge for jordbakterier som er bra for plantene. Foto: Erling Fløistad

Glyfosat, virkemiddelet i Roundup, er verdens mest brukte plantevernmiddel. Det antas å være trygt å bruke i matproduksjonen og for dyrene.

Men i pågående søksmål i California har nøytraliteten til forskningen bak blitt satt i tvil. I tillegg, i løpet av de siste årene har det kommet flere studier som kan tyde på at stoffet er skadelig for bier, selv om det ikke er dødelig, mens forskning på stoffets effekt på bakteriefloraen i jorda har gitt motstridende resultater.

• Les mer: Flere nye EU-land flagger glyfosat-nei

Glyfosat

Virkestoffet i Roundup, verdens mest brukte plantevernmiddel siden 1980.

I Storbritannia og Frankrike brukes Roundup på 40 prosent av jordbruksarealet.

Før det ble patentert i 1974 til jordbruk, ble stoffet brukt til å rense rør på industrianlegg.

I 2015 kom Verdens helseorganisasjon fram til at stoffet har kreftfremkallende egenskaper – i 2017 kom EU til motsatt konklusjon.

En ny amerikansk studie fra det anerkjente Cornell-universitetet i Ithaca, i delstaten New York, viser at glyfosat-bruken kan utilsiktet skade bakterier som beskytter plantene mot fiendtlige sopp. Nærmere bestemt angriper glyfosat bakterier i Pseudomonas-familien, ifølge studien.

Gunstige bakterier

Pseudomonas-bakteriene er vanlig i jord. Noen typer er skadelige for planter, mens andre typer har en gunstig innvirkning på plantenes vekst, og noen er blitt isolert og brukt til biologisk bekjempelse av ulike plantesykdommer.

– Gunstige Pseudomonas-bakterier i jorda får plantene til å trives. De kan produsere plantestimulerende hormoner for å fremme plantevekst og antifungale midler for å bekjempe problematiske sopp – som Pythium og Fusarium (sigdmuggsopp) – funnet i jordbruksjord. Men tidligere studier viser at bakterieveksten gikk ned da glyfosaten sivet ned i jorda. I vår studie prøver vi å forstå hvorfor det skjer, sier Ludmilla Aristilde, assisterende professor i biologisk og miljøteknikk ved Cornell-universitetet.

• Les også: Utsetter trolig glyfosat-avgjørelse

Pythium-soppen overlever i planterester i åkeren og vokser inn i siden på hodesalat og kinakål, og fører til plantesykdommen skulderråte. Fusarium angriper kornaks og fører til aksfusariose, kjent som en av de viktigste kornsykdommene på verdensbasis.

I tillegg til å redusere avlingsmengde, kvalitet og frøspiring, kan Fusarium utvikle soppgifter, også kalt mykotoksiner som kan være giftige for mennesker og dyr. Korn høstet fra planter med aksfusariose kan derfor være uegnet til mat og fôr.

Artsspesifikk

«Bøndene må vite hvilke preparater som brukes i jordsmonnet som kan være i konflikt med glyfosat.»

Ludmilla Aristilde, miljøprofessor ved Cornell-universitetet
Annonse

Studien viser at glyfosat hindret flere plantevennlige Pseudomonas-bakterier å dele seg og vokse, blant annet Pseudomonas putida, som blir brukt mot sopp i korndyrking.

Pseudomonas putida finnes i vann og jord, spesielt rundt røttene av plantene. Det kan beskytte planter fra sykdom fra andre mikroorganismer.og bryte ned et stort utvalg av organiske miljøgifter. Bakterien er derfor av kommersiell interesse. Miljøgifter som tidligere ble antatt å være ikke-biologisk nedbrytbart, for eksempel isopor, har i etterkant vist seg å være nedbrytbar av bakterien.

• Les kommentar: Den store glyfosat-tvilen

Jordbakterier er avhengig av å danne proteiner fra aminosyrer for å vokse og lage antistoffer mot angrep. Men glyfosat som siver ned i jorda ødelegger bakterienes «proteinfabrikk», viser studien.

– Hvis en bonde bruker Pseudomonas fluorescens til å kontrollere sopp, så er det sannsynligvis greit å bruke glyfosat. Men hvis bonden bruker for eksempel Pseudomonas putida, så kan glyfosat hindre bakteriene å gjøre jobben sin, sier Astrilde.

Det at glyfosat er artsspesifikk i angrep på bakterier kan forklare tidligere motstridende resultater.

– Det er faktisk gode nyheter, fordi samfunnet vil antakelig ikke slutte å bruke plantevernmidler helt. Derfor må bøndene vite hvilke preparater som brukes i jordsmonnet som kan være i konflikt med glyfosat, sier hun

Neste artikkel

Villsvin skutt etter bankangrep i Tyskland