Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Geirr Lystrup fant Gud i skuffen

Salmer skrev ikke Geirr Lystrup før for noen få år siden. Det begynte med at han skulle synge i begravelsen til en onkel.

- Salmen «Stadig nær» var den første jeg skrev. Det var som å åpne en skuff i kommoden som hadde vært stengt siden jeg var gutt.

Lystrup oppholdt seg mye i kirkerommet som gutt, siden faren hans var prest.

- Lenge holdt jeg det kirkelige på avstand. Jeg hadde behov for å skape mitt eget rom og mitt eget liv. Frihetslengselen var sterk.

Etter å ha åpnet opp det nye rommet oppfatter Lystrup frihet på en annen måte.

- Frihet er å gjøre det jeg vil, også når det gjelder de store spørsmålene. Det handler om hvem vi er og hvor vi skal. Det tror jeg alle har behov for.

Kvinnelig bilde av Gud

Et resultat av skuffen som ble åpnet, er «Salmeboka mi» med 142 salmer og utdrag fra tre kirkespill. Selv om Lystrups «Sol over sol» er tatt med i utkastet til den nye salmeboka til Den norske kirke, passer ikke alle salmene hans like godt inn i den lutherske tradisjonen.

«Mamma Gud» bryter med det vanlige bildet av Gud som far.

Se hele salmen

- Jeg kan ikke forstå hvorfor kirken i alle år hatt fått framstille Gud som en mannlig hersker. For meg er Gud det evige skapende, gjenskapende, det livsbejaende og ikke-kontrollerende. Det virker som makthaverne på jorda har laget kirkens begrepsverden å bekrefte sin egen makt som stedfortredere. De tjue sangene om «Mamma Gud» er min lille hilsen til Kirke-Norge.

Russisk temperament

Heller ikke kirkespillene i «Salmeboka mi» er helt konvensjonelle.

«Stjerna fra Øst», med undertittel «Jomfru Maja på taigaen» flytter juleevangliet til kulde, snø og granskog.

Lystrup har laget nynorske tekster til 20 russiske folketoner. Marialegender og folkeeventyr er bakt inn i julefortellingen.

- «Stjerna fra Øst» løftet meg ut av trubadurtradisjonen til en ny setting. I den russiske musikken er det heftige rytmer, sentimentalitet og temperament.

I år blir dette julespillet framført for 10. år på rad. Med på oppsetningene er både lokale kor og den russiske folkemusikkgruppa Moskva Balalaika Quartet. Da Lystrup var på besøk i Russland, ble møtet med den russisk-ortodokse kirken spesielt.

- Lukta av røkelse, blafrende lys og korsang på uforståelig språk ga sanselige inntrykk. Miljøet snakket til hele meg. Den protestantiske kirken er derimot rettet mot hodet og tanken.

Kulturtradisjon fra Vinje

61 år og bor i Brumunddal.

Annonse

Lystrup og familien bor på et gammelt småbruk i Brumunddal. Derfra driver de en skogeiendom som har vært i slekta i generasjoner.

Stedet Lystrup er født og oppvokst var Vinje i Telemark. Der var det et levende folkemusikkmiljø, og er kjent som bygda til Tarjei Vesaas, Aasmund Olavsson Vinje og Odd Nordstoga.

- I etterkant kan jeg se at kulturmiljøet i oppveksten har betydde mye. Som en takk til Vinje utga jeg folkeviser av Aslak Brekke, Margit Gunvaldjord og Brita Bratland, som alle var folkesangere fra bygda. En plate het «Skjemteviser og salmevers». Forresten er det samme tema som den nye sangtriologien har, sier Lystrup.

Fortellertradisjonen går i en ubrutt muntlig tradisjon fra middelalderen.

- Det er fint å være et ledd i den tradisjonen. Det gir meg en trygghet i det jeg holder på med. Dette har folk gjort før, og det skal de fortsette med.

Musikk og kunst hjemmefra

Hele livet har Lystrup levd av å være visesanger, selv om han er utdannet adjunkt med fagene norsk, historie og psykologi.

- Jeg har alltid hatt et uttrykksbehov. Mor spilte piano hjemme i stua, så jeg hadde alltid musikk rundt meg. Det var da jeg studerte ved konservatoriet i Marseille at jeg begynte å skrive. Avstanden til det norske språket og til Norge var fruktbar. Musikk er et fantastisk språk som finnes i alt vi har rundt oss.

Faren hadde egentlig ønsket å bli skuespiller, men det var ikke akseptabelt for en prestesønn. Derfor ble han prest som sin egen far. Samtidig var han kunstmaler.

- Far sprengte grenser. Det var ikke akkurat ikoner han malte, men abstrakt kunst. Spesielt vakte reaksjoner at presten malte akt. Men han var godt likt i bygda, for han snakket med folk om alt. Far kunne være streng, men han var også herlig entusiastisk.

Får ideer overalt

Inspirasjon finner Lystrup overalt, ikke minst når han er sammen med andre. «Æ blir og savne dæ» ble til da han satt på badstua på Ankerskogen på Hamar.

Se hele salmen

- Da var det bare å hive seg ut i garderoben og finne en gammel kinobillett, sier han.

«Æ blir og savne dæ» er den første sangen Lystrup skrev på nordnorsk. Den ble til etter en hendelse på en skole-konsert i Fauske.

- En liten gutt sto og trykte borte i døråpningen, og så sa læreren til han «Gå nå og sei det te han». Så ble han dyttet mot meg, og fra to meters hold sa han «æ blir å savne dæ». Deretter sa han «æ vil no ha han Geirr Lystrup til bæstefar». Etter å ha brent av satsen, bråsnudde han og fløy forskremt ut.

Les mer i Nationens papirutgave eller digitale avis lørdag 30. oktober.

Neste artikkel

Kystkvinne i bispestolen