Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et krevende forbud

Vi kan snart slippe glyfosat i natur og mat. Vi kan få en hel del annet på kjøpet.

Våtere: Klimaet skaper allerede økt avrenning fra åker og eng. Med glyfosatforbud blir det mer pløying. Foto: Erling Fløistad

Siden 1970 har verdens kornproduksjon økt drastisk, selv om kornarealet har økt lite. Det er fordi produksjonen per arealenhet har økt. Tiden med økt effektivitet kan være over.

EU kan i høst ta et verktøy ut av bøndenes verktøykasse for økt produksjon: Sprøytemiddelet glyfosat, som dreper alt grønt ugras, kan bli forbudt i Europa.

På kort sikt vil det bli mindre rester av glyfosat i natur og mat. Og det vil bli mer traktorkjøring. Når ugraset ikke lenger kan drepes av glyfosat etter at gras, korn og halm er høstet, må plogen fram og dieseltanken tømmes. Og det passer veldig dårlig.

Bruk av glyfosat har de siste tiårene erstattet pløying. Denne uka kom en Nibio-rapport som viser at avrenningen av jord og næring likevel øker, som følge av et stadig våtere og mildere klima.

Dersom vi må pløye mer, vil avrenningen øke ytterligere. Vanndirektivet (også en EU-greie, ironisk nok) forplikter oss til beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet.

Bondelaget peker på at de fleste fagmiljøene sier glyfosat er helt trygt å bruke. Problemet er at det sier de fleste fagmiljøene om GMO også.

Dyrking av den genmodifiserte maislinjen 1507 «vil neppe ha negative effekter på biologisk mangfold eller landbruk i Norge», uttalte Vitenskapskomiteen for mattrygghet i juli i år.

Mer enn 3000 vitenskapelige studier, og uttalelser fra nær 300 ulike vitenskapskomiteer, konkluderer med at GMO er trygt, påpeker forskere innen biovitenskap ved Norges ledende universiteter her i avisen 20. september.

Bøndene høster nå de usprøytede fruktene fra den bevegelsen de selv har vært en del av. Gjennom sete i Nettverk for GMO-fri mat valgte næringen tidlig en innfallsvinkel som er på kant med vitenskapelig metode.

«Bøndene høster nå de usprøytede fruktene fra den bevegelsen de selv har vært en del av».

Oppsummert

Åpen jord renner lett

1 Mindre høstsprøyting betyr mer pløying. Et våtere klima krever det motsatte.

To budskap

2 Fagmiljøene aksepterer glyfosat, sier bøndene. Men når fagmiljøene aksepterer GMO, er bøndene uenig.

Får følger

3 Glyfosat kan forsvinne fra verktøykassa. Det vil påvirke Norge – også på måter vi kan komme til å mislike.

Annonse

Tese og antitese, skepsis og fornyet skepsis, det er vitenskapelig. Å ha konklusjonen i navnet og på brevark-logoen er det ikke.

Det har hatt mye for seg for bøndene å delta i nettverket mot GMO. Det har tjent egne interesser (norske produsenter bruker ikke lab-GMO, men det gjør eksportører som USA), og det gir nyttige alliansepartnere i form av frihandelsskeptikere, antikapitalister og naturvernere.

Problemet for landbruket er at de samme kreftene nå flyter på bølgen av anti-glyfosat i korridorene i EU. Bøndene finner ingen partnere som aksepterer glyfosat, men sier nei til GMO.

EU vurderer nå om tvilen skal komme glyfosatmotstanderne til gode, eller om dagens forskning holder til å forlenge bruken i en begrenset periode. Noen ganger bestemmer vi oss for å konkludere, selv om vi ikke vet alt. Det var det FNs klimapanel gjorde da det erklærte at klimaendringene er menneskeskapte.

Mens EU avgjør saken, bør vi uansett forberede oss på at glyfosat forsvinner. Da blir det, som Nibio melder, mer erosjon, større energiforbruk og mindre matproduksjon.

Vi har mål om å øke matproduksjonen med en årlig prosent for å mette et økt folketall her til lands. Et glyfosatforbud vil sette øko-landbruket under press, siden lavere avling også hører øko-produksjonen til.

Av samme grunn vil forslaget om forbud mot nydyrking av myr havne under press. Og når ugraset ikke kan tas med Roundup, vil mange fristes til å bruke lovlig plantegift for å holde produksjonen oppe.

Vi må altså stålsette oss mot kombinasjoner av økt forurensning, økte klimautslipp, mer nedbygd natur, mer giftsprøyting, mindre øko-produksjon, lavere selvforsyning og økt matimport. Mange vil mene det er en grei pris å betale for å unngå GMO og glyfosat i åkeren. Mange vil være uenig.

Neste artikkel

Kvar er Harry Hole-bussen?