Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flere velger norsk lokalmat

Flere etterspør norsk, lokalprodusert mat, og vi er villige til å betale mer for det. – Lokalmat gir status, sier forsker.

Norske forbrukere vil ha norsk, kortreist mat, noe Solvor Waagen og gårdsysteriet Tingvollost har dratt stor nytte av. I fjor omsatte ysteriet for 5,8 millioner kroner.Foto: Anne Midtsæter

Kortreist norsk mat er i vinden, viser en fersk undersøkelse fra Ipsos MMI. Over halvparten av befolkningen – 56 prosent – mener det er meget viktig eller svært viktig at landbruksproduktene de kjøper og spiser er norske, opp fra 52 prosent i 2009. Samtidig er vi villige til å betale mer for lokalprodusert mat. Hele 67 prosent av det norske folk oppgir at de er villige til å betale mer for kortreist mat, opp fra 56 prosent i 2009.

– Andelen av befolkningen som etterspør norsk mat og som er villige til å betale mer for det nådde en bunn i 2009, men har hatt en bratt stigning siden da. Det er del av en større trend med fokus på det naturlige, sier John Spilling, forsker i Ipsos MMI og forfatter bak undersøkelsen «Norske Spisefakta 2014.»

Lokalmatprodusentenes interesseorganisasjon Hanen bekrefter at etterspørselen etter kortreist mat har tatt seg opp de siste årene.

– Vi merker at etterspørselen stiger, og at det går bedre for flere og flere av de flinkeste og mest aktive lokalmatprodusentene rundt i landet. Det har særlig løsnet de siste to-tre årene etter at finanskrisen begynte å slippe taket, sier Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i Hanen.

Bucher-Johannesen har ikke oversikt over hvor mye Hanens medlemmer har omsatt for de siste årene, men forteller at tilbakemeldingene fra de ulike produsentene generelt er gode.

Må ha venteliste

En av Hanens lokalmatprodusenter som gjør det særlig godt, er gårdsysteriet Tingvollost i Møre og Romsdal, som i fjor omsatte for 5,8 millioner kroner.

Ysteriet har opplevd en formidal vekst særlig de to siste årene, forteller meieribestyrer Egil Smith-Meyer.

– I dag opererer vi med venteliste, og det er ganske spesielt når vi tidligere nærmest måtte be på våre knær for å få kunder. Det har skjedd en enorm endring de ti årene Tingvollost har eksistert, sier Smith-Meyer.

Men gårdsbutikken i hjemkommunen Tingvoll er fremdeles det viktigste utsalgsstedet for ysteriet, forteller Smith-Meyer.

«Vi er en generasjon som har vokst opp 
med dårlig selvfølelse på norske mat-
tradisjoner.»

Annechen Bugge, forsker SIFO
Annonse

– Utrolig nok selger vi dobbelt så mye i gårdsbutikken vår som til neste kunde på listen. Folk er ikke bare interessert i lokalmat, men de er også villige til å reise ut og kjøpe maten på stedet det produseres. I sommermånedene er vi nesten blitt en turistattraksjon, sier Smith-Meyer.

Stjernekokker får æren

Bucher-Johannesen tror de siste årenes matskandaler kan forklare den økende interessen for norskprodusert mat i befolkningen.

– De siste årene har det vært flere ulike avsløringer i forbindelse med hvordan mat produseres, det være seg skinker på rundreise i Europa eller norsk landbruks avhengighet av soyabasert produksjon. Jo mer forbrukerne vet om maten de spiser, desto bedre er det for norsk mat. Den kortreise og lokale maten er norsk landbruks fremste beskytter, sier Bucher-Johannesen.

Forsker Annechen Bugge i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) tror på sin side at de nye, nordiske stjernekokkene kan ta del av æren for den økende matinteressen i Norge.

– Vi er en generasjon som har vokst opp med dårlig selvfølelse på norske mattradisjoner. Så kom Århusdeklarasjonen om ny nordisk mat i 2004 hvor stjernekokkene slo et slag for nordiske råvarer, og det har hatt stor innflytelse på norske, kulturelle tendenser. Den danske restauranten Noma vært veldig banebrytende på dette området. De lager mat på moskus fra Grønland og sopp fra norske skoger, og det påvirker oss. Utfordringen er å bringe denne maten fra gourmetsegmentet og ut til den jevne forbruker, men det er den veien det går, sier Bugge.

Bugge tror de sosiale kostnadene ved å velge «feil» mat er såpass høy at flere forbrukere er villige til å betale mer for å få bedre kvalitet.

– Vi har aldri brukt en mindre andel av det vi tjener på mat, men det er også mye moral knyttet til det vi spiser og til det å spise feil type mat. Flere opplever lokalprodusert mat som sunn og bærekraftig, og å servere det til gjester gir status. Dermed blir betalingsvilligheten høyere, sier Bugge.

Neste artikkel

Trekkjer karbonadar etter funn av skarpt objekt