Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fjøsbygging på fryselager

Skal 30-årige investeringsbeslutninger i norsk landbruk tas på grunnlag av siste ukes lagerdata?

Nei?: Jærbonden Knut Åge Gjersdal (46) åpnet nytt sauefjøs i år. Bondelaget vil nekte sauebønder tilskudd til å fornye driftsapparatet. Foto: Bjarne B. Aase.

Det er for mye sauekjøtt. Eller, det er for mye sauekjøtt akkurat denne uka. Eller, det er for mye sauekjøtt i dagens markedssituasjon. Og den er ganske rar.

Ola Borten Moe har vært på butikkrunde etter sau sør for Trondheim, og funnet 4 lammekoteletter. Sp-nestlederen mener på Facebook at det er noe gæli når høsten ikke betyr mer norsk lam i nærbutikken. Det blir som å ikke få kjøpt fersk fisk i Svolvær i februar: Uansett hvor gode forklaringer foredlingsleddet har, blir det for dumt.

Det er mye vi kan gjøre for å få vekk det ahistoriske, unødvendige lageret av sauekjøtt. Mottakerleddet kunne fått noe mer enn fire koteletter ut i butikkene på Leinstrand. Staten og forsvaret kunne kjøpt mer lam til sine kantiner. Med 2 kilo lettere lam ville overproduksjonen vært borte vekk.

Flere tar til orde for heller å gjøre det på den mest tungvinte, nærsynte og kortsiktige måten: Å hindre sauebønder i å bygge fjøs.

Totalmarkedsdirektør Jakob Simonhjell i Nortura sier at investeringsstøtte virker produksjonsdrivende. Og det stemmer jo – med om lag 45 kroner per vinterfôrede sau. Vi har ikke hørt Simonhjell beklage at dyretilskuddet samtidig økte med 50 kroner. Det er å formode at også dette påvirker produksjonen.

Sauenæringa er regjeringens skrytehistorie, fordi de har fått opp produksjonen, skriver leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag lørdag. Nei, det har også vært Bondelagets historie.

– Vi har prioritert dem som går inn i næringen og ønsker å utvikle volumet, sa Bartnes i denne avisen 27. april i fjor. Støtteomleggingene i 2015 gjorde det mer lønnsomt å produsere store lam. Hvilket selvsagt skjedde. Men store lam betyr ikke mer beiting. Det betyr mer kraftfôr. Vi trenger altså ikke færre og større lam. Vi trenger flere og mindre lam, med mer gras i hver kotelett.

Flere lam krever flere fjøs. I tillegg må fjøs i Norge normalt fornyes etter 30 år. Som bondelagslederen sa i april i fjor: «Landbruket er ei næring med lang planleggingshorisont... Derfor er det ekstremt viktig med forutsigbarhet og styring.»

« Vi trenger ikke færre og større lam. Vi trenger flere og mindre lam».

Oppsummert

Feil medisin

1 De som vil stoppe støtte til sauefjøs, skaper langsiktige problemer hos bonden for å løse et kortsiktig markedsproblem.

Færre og større lam

2 Staten og bøndene har drevet opp produksjonen med kraftfôr, ikke utmark.

Det norskeste kjøttet

3 Sauebøndene leverer flest produkter, men får dårligst betalt. Det tjener ikke norsk landbruk.

Annonse

I dag mener Bartnes at Innovasjon Norges saksbehandlere skal sjekke siste ukes lagerdata hos Nortura før Ola får lov å bygge fjøs. Så mye for forutsigbarhet og horisont.

Rundt dagens byggetomter ligger det ofte et tomt nabofjøs og ledig nabojord. Men Småbrukarlaget vil bygge som i -75: Om du bygger like stort sauefjøs som far din gjorde, skal du fortsatt få tilskudd. Bygger du etter ressursgrunnlaget, får du nei.

Denne politikken er så feil at Jon Georg Dale lar seg inspirere. Han leker med tanken på å nekte melkebønder investeringsstøtte når det er overskudd i markedet. Altså i dag. Alle med melketank vet at fjøset må utbedres eller skiftes, også etter at Jarlsberg-subsidiene er vekk. Men basert på forbruk ville bare ammekufjøs fått støtte i år.

Landbrukets ringvirkninger kalles også tilleggstjenester. Ingen leverer mer enn sauebøndene: Distrikt, utmarksbruk, kulturlandskapspleie, dyrehelse, tusenårig kulturarv. Det vil de gjerne ha betalt for. Men det får de ikke. Sauebøndene får 185.600 kroner til å dekke arbeid og egenkapital per årsverk i år, viser beregningene for referansebrukene. Melkebruket får 390.100 kroner.

Dersom landbrukets inntektstapere nå også skal miste investeringsstøtten, vil de måtte bruke kraftfôr for å øke egen produksjon og inntjening.

Vi vil spise lam også om 30 år. Folk som vil levere kjøtt og kulturlandskap på lang sikt, bør få støtte til å fornye driftsapparatet, og utvide der geografien rundt fjøset tilsier det. Like selvsagt bør det være for samvirket å pushe det norskeste kjøttet vi har, styrke sauebøndenes økonomi relativt til andre bønder, og vri tilskudd fra større til mindre lam, fra kjøtt til tilleggstjenester.

Alternativet er at stadig færre fjøs produserer stadig færre og større slakt på stadig mer kraftfôr. Det kan være lønnsomt for noen. Ikke for norsk landbruk, og ikke for landet.

Neste artikkel

Mindre fravær, mer medisin