Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Farvel til økt matproduksjon?

Partiene snakker mindre om befolkningsvekst og matmangel. Har det konsekvenser for matproduksjonen her i Norge?

Flyttet fokus: Partiene har flyttet fokuset i landbrukspolitikken bort fra selvforsyning og over til kulturlandskap og bruk av beiteressurser. Foto: Colourbox

På forsiden av Nationen 17. august kunne vi lese at landbruks-, fiskeri- og distriktsspørsmål har dominert årets valgkamp. Uavhengig av om det er politikerne selv som velger å sette disse sakene i sentrum, eller om det er mediene som styrer valgkampen, kan det være vanskelig å se skillelinjene i norsk landbrukspolitikk gjennom valgkampsakene. Hvilke mål har partiene med landbrukspolitikken, og hvilke konsekvenser har det for matproduksjonen her i Norge?

I forkant av forrige stortingsvalg var landbruksdebatten i Norge preget av et sterkt engasjement for økt matproduksjon (produktivisme) i norsk landbruk. Økt matproduksjon var kommet i fokus på grunn av klima-, energi- og matkriser ute i verden de foregående år.

Stortingsmeldingene «Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen» og «Velkommen til bords» var klare signaler på dette. Dette ga grønt lys for å virkelig satse på norsk matproduksjon, og bøndene kunne brette opp ermene i visshet om at det måtte produseres mer mat – og ikke bare drives jordbruk for å opprettholde et fint kulturlandskap for en voksende turistnæring.

En analyse av partienes vektlegging i forkant av forrige valg viser at hovedargumentasjonen hos MDG, SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF var at matproduksjonen måtte øke, særlig på grunn av befolkningsvekst og usikre klimaforhold i fremtiden. Venstre, Høyre og Frp ville også øke produksjonen, om så mer moderat med tanke på omfang og med mer markedsrelaterte begrunnelser enn de andre partiene.

Er pendelen i ferd med å svinge tilbake?

• Les også: Listekandidatene til Høyre og Frp er mye mer positive til landbruket enn tidligere

Nå står vi foran et nytt stortingsvalg. Partienes oppkjøring til valget reiser spørsmålet om pendelen er i ferd med å svinge tilbake fra ny-produktivismen vi så ved forrige valg. En analyse av alle stortingspartienes reviderte og nye partiprogrammer viser at mye er status quo i landbrukspolitikken, men samtidig er det forhold som ser ut til å redusere de produktivistiske tendensene.

Høyre nevner for eksempel ikke selvforsyning av mat som et beredskapsområde lenger, slik som de gjorde ved forrige valg. I tillegg har Arbeiderpartiet, Venstre, MDG og Senterpartiet tonet ned betydningen av befolkningsvekst som begrunnelse for økt norsk matproduksjon.

SV og KrF har ikke endret politikken like mye på dette punket, og KrF virker som å være det eneste partiet som har blitt mer produktivistisk og har gått fra å ville opprettholde til å ville øke selvforsyningsgraden siden forrige valg.

Norske politikere burde i så fall gi tydelig svar på om vi trenger å produsere mer mat eller ikke i fremtiden.

Annonse

• Les også: Knut Arild Hareides fire tiltak for levende distrikter

I tillegg til dreiningen bort fra selvforsyning har et flertall av partiene flyttet fokus over til kulturlandskap og bruk av beiteressurser. Venstre, KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet legger alle større vekt på opprettholdelse av kulturlandskap og bruk av beiteressurser enn tidligere. Høyre nevner spesielt bruk av beiteressurser, og FrP som ikke brukte begrepet «kulturlandskap» i forrige partiprogram har dette som et punkt i sin landbrukspolitikk i år.

Økt matproduksjon er fortsatt viktig, men partiene har tonet ned tyngdepunktet som lå på matmangel og befolkningsvekst, og flyttet det noe over til andre funksjoner ved landbruket. Denne nedtoningen av produktivitet og understrekingen av viktigheten av kulturlandskap kan ses som en forsterking av det som har vært det rådene perspektivet på norsk landbruk; det multifunksjonelle landbruket.

«Landbruk i hele landet» har vært norsk landbrukspolitikks mantra. Nå ser det ut til at dette tydelig fortolkes til bevaring av kulturlandskap og utnytting av beiteressurser, slik det også har vært tidligere.

Var matmangel, befolkningsvekst og viktigheten av norsk landbruks bidrag i et internasjonalt perspektiv bare et timelig retorisk poeng, eller trenger vi fortsatt mer mat? Norske politikere burde i så fall gi tydelig svar på om vi trenger å produsere mer mat eller ikke i fremtiden.

• Les også: Dale tror bondereformer blir stående

Bøndene, ikke minst, er avhengige av stabile politiske signaler på hvilke oppgaver norsk landbruk skal ha. Er det fortsatt grønt lys?

Neste artikkel

Jordvern må løna seg